Tanker om ting eller deromkring

Ny blogg

2009-04-02T12:05:00.004+01:00

Har bestemt for å prøve å satse litt mer på blogging igjen. Mens andre bytter dekk på bilen, bytter jeg bloggplattform til wordpress. Et kapittel er over i min bloggekarriere. Min nye blogg blir petlo.wordpress.com. Siden er under konstruksjon, så endringer vil komme etterhvert. See you on the other side!

Change we need (in Christ) - del 2: Syndens væremåte

2008-11-17T00:01:00.001Z

Jeg registrerer at jeg ble tagget i forrige post. Siden jeg ikke har tiltak til å skrive en sånn post akkurat nå, legger jeg den på is. Kanskje kommer den senere, kanskje ikke

Hovedpoenget i forrige post var at nåde ikke bare er tilgivelse for syndene, men også en kraft til forvandling i livene våre.

Et annet viktig kjernepunkt for å forstå hvordan vi kan bli forvandlet er å forstå hvordan synd fungerer.

Slik som jeg har forstått lærer Guds Ord oss at mennesket er en helhet. Vi består av hjerte (ånd/vilje), sinn (følelser/tanker), kropp og sosialt liv. Sjelen er samlebetegnelsen på disse delene, som vi gjerne kan kalle for sjelsdeler.

Det er lett å se for seg synd som et teppe som henger over menneskeheten, og som Jesus har tatt et oppgjør med. Dette er jo i og for seg ikke helt galt, men faren ved en slik tankegang er at vi lett ledes til å se på synd som noe som egentlig ikke har så stor betydning for hverdagslivene våre. Men det er helt galt. Synd er ikke noe teoretisk og abstrakt som hovedsaklig har relevans på for livet etter døden. Hver dag opplever vi konsekvensene av synd i livene våre. Sannheten om synd er at den ofte er uhyre konkret. Vi skal se litt mer på dette.

Synd er det som skiller oss fra Gud og fra å leve i et forhold til ham slik vi ble ment til fra skapelsen av. Vi velger synd fordi vi setter våre egne lyster, logikk og vilje fremfor å stole på viljen til Han som ser alt og vet alt. Synd ødelegger alle sjelsdelene og sprer seg som en sykdom som hindrer ”sjelens organer” i å utføre det de var ment å gjøre - peke på Gud. Fienden vet akkurat hvordan han skal angripe hver enkelt sjelsdel for å føre oss bort fra Gud, og han vet akkurat hva han skal friste oss med. Virkningene av sykdommen synd kan være angst, motløshet, grådighet, egoisme, tomhet, pengebegjær, baksnakking, løgn, utroskap, forherdete hjerter, vrangforestillinger, hovmod, spiseforstyrrelser, dårlig selvbilde, usunne lyster, og mye, mye mer. Felles for mye av synd er at den binder oss, gjør oss ufri og leder oss inn i et rom av frykt. Vi frykter straff, og vi frykter hva andre mennesker vil tenke om oss hvis de finner ut av hvordan vi er eller hva vi har gjort. Dette fører igjen til isolasjon og ensomhet.

Kort sagt er syndens virkemåter og konsekvenser svært lite hyggelige. Noen vil kanskje si dette er et pessimistisk syn, men jeg mener også at det er et realistisk syn hvis vi med ærlige øyne ser inn i oss selv og verden rundt oss. Et annet viktig poeng er å merke seg at det bildet jeg har tegnet av synden er i et bilde av den i sin ytterste konsekvens. Noen ganger tror jeg fienden spiller kortene sine bedre dersom han gir oss en overflatisk følelse av at alt er bra, selv om det ikke er tilfelle. Mennesker i dyp desperasjon har en tendens til å møte Jesus.

Konsekvensene av å sette sin egen vilje foran Guds er altså på mange måter dramatiske. Det jeg har skrevet om her er konsekvensene av å leve et liv der man velger å ikke la seg forvandle av Gud. Å tenke at å leve et liv som kristen handler om å nekte seg selv alt det gode livet har å by på, blir derfor et galt syn. Et liv der man tar et oppgjør med synden innebærer ofte å måtte gjøre offer og ta valg som ikke er særlig morsomme. Noen ganger føles det ulogisk, dødt og bare sært å følge etter Jesus. Men når vi erfare fruktene eller virkningene av å leve et liv der vi gjør Jesus til sentrum i livene våre, er det så mye bedre enn konsekvensene av å leve et liv der vi ikke vil forholde oss til syndene våre. Mens virkningene av å ikke forholde seg til egen synd er frykt, ensomhet, og isolasjon , er åndens frukter(virkning av å følge Jesus) kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, 23 ydmykhet og selvbeherskelse (Galaterne 5,22).
Er det ikke da verdt å velge det livet, som av og til kan være hardt, men som på lengre sikt gir oss det vi virkelig ønsker? Når dette livet er å følge etter Jesus sier jeg ja, takk, og jeg har selv sammen med de fleste andre etterfølgere av Jesus erfart noe av Åndens frukter, og skjønt at disse er det beste man kan oppleve.

Change we need (in Christ) - del 1: nåde

2008-10-30T23:32:00.001Z

Jeg har bestemt meg for å skrive en bloggeserie som jeg velger å kalle Change we need (in Christ). Hvis du ser bort ifra parantesen er dette den amerikanske presidentkandidaten Barack Obamas slagord i valgkampen. Forandring vil bli kjernen i det jeg skriver, men da som forandring gjennom Jesus.

Bakgrunnen for denne bloggeserien er et ønske om å sette fokus på den forvandlingen som er mulig i Kristus. For min egen del har jeg vært frelst i flere år, men over tid har det vokst fram et savn etter noe mer. Etterhvert har jeg med andres og Guds hjelp forstått at dette handler om et ønske om å bli mer lik Jesus. I Rom 8,29 står det: Dem som han på forhånd har vedkjent seg, har han også på forhånd bestemt til å bli formet etter sin Sønns bilde, så han skal være den førstefødte blant mange søsken.
Jesus tilbyr oss en vei å gå på der vi skritt for skritt kan bli som ham. Her er det snakk om en livslang vandring og jeg har bare så vidt begynt, men kanskje kan jeg likevel bidra med noe. Det jeg skriver om vil være ting jeg har lært av andre, og også noe som Gud har vist meg. Postene vil bære preg av å være både teoretiske og praktiske – alt med sikte på å peke ut en vei vi kan gå på for å erfare et liv der vi blir mer lik Jesus

Først ut er nåde:

Nåde er mer enn tilgivelse
Det de fleste forbinder med nåde vil være tilgivelse for det gale vi har gjør. Dette er nådens viktigste side, og noe vi kan være utrolig takknemlige for. Uten at Jesus hadde dødd for oss på korset ville det ikke vært mulig for oss å ha et personlig forhold til Gud.

Men nåden har også en annen viktig side. Den er en kraft til endring i livene våre. Korset har dannet en bro mellom Guds realitet og vår realitet. Når vi velger å vende oss om til Jesus vil får vi muligheten til å begynne på en vandring sammen med Han mot fullstendig gjenopprettelse av slik vi var ment til å være, og før vi valgte å stole på oss selv framfor Gud. Den vandringen ender i himmelen, men starter allerede på jorden. Sagt med andre ord: Jesus tilbyr oss å følge etter ham i et liv der vi gradvis blir mer lik ham og blir fri fra det som hindrer oss fra å leve i et godt forhold til andre mennesker, oss selv og Gud. Dette skjer ved hjelp av nådens kraft.

Nåde innebærer også en aktiv handling fra vår side
Nåde får vi gratis. Helt uten at vi har gjort oss fortjent til det, og bare fordi Gud er god - langt mer enn vi klarer å forstå med tanken – får vi erfare det virkelige liv, der vi ser at Gud er en god Pappa og vi er barna hans. Gjennom Jesus kan vi oppleve dette, midt i våre tilsynelatende A4-liv.

Men selv om nåden er noe vi får ufortjent og bare på grunn av Guds godhet, er det ikke slik at vi skal forholde oss passivt til nåden. Nå snakker jeg om nåden som en kraft til forvandling i livene våre, og ikke som i tilgivelse for syndene.

Tenk deg at noen gir deg en flaske med brus. Du får den helt gratis og personen som gav deg den forventer ikke å få noe igjen. Nå har du altså flasken foran deg. For at du skal få den gode opplevelsen som det er å drikke en iskald brus innebærer det at du må skru av korken, stikke sugerøret nedi brusflasken og suge. Den er fremdeles gratis, men for å nyte den trengs det også en handling fra din side. Dette er sikkert ikke verdens beste bilde, men forhåpentligvis kan det være med på å illustrere noe av forholdet mellom Guds gave og vår handling.

Slik tror jeg også det er med nåden. Hvordan kan vi stikke sugerøret vårt ned i "nådeflasken"? Om du ikke gjetter det, vil svaret komme i senere poster.

Sekkepost (daga disj)

2008-10-08T11:24:00.001+01:00

Først vil jeg bare opplyse om at tittelen på denne posten er et genialt ordspill siden sekkepost brukes om poster i statsbudsjettet som samler opp flere forskjellige typer utgifter.

Egentlig burde jeg nå lese om rasjonell aktør-teori. Derfor er det ikke særlig rasjonelt å blogge i nåværende stund. Men det kan ses på som verdirasjonelt å blogge, dersom jeg ser på blogging som et ideal i seg selv. Kanskje det blir å tøye strikken noen kilometer for langt, men det holder til en overflatisk selvrettferdiggjørelse. Dessuten finnes det gode grunner til å hevde at mennesket ikke alltid handler rasjonelt, noen vil gå så langt som å kalle mennesket irrasjonelt. Og heisann, der ble det plutselig litt faglig likevel, og alle hjerter gleder seg.

Dette blir altså en sekkepost. Først ut i dag er sammenhengen mellom Blindern og Bibel. Eksisterer denne? Er forholdet problematisk? Snakker vi om en bitter skilsmisse?

Jeg har i hvert fall merket meg at det er et bibelvers som mange forelesere digger å referere til. ”Da skal dere kjenne sannheten, og sannheten skal sette dere fri” (Joh 8,32). Det er interessant å se hvilket sannhetsbegrep det opereres med. Sannheten i Bibelen består i å kjenne Jesus (som er Veien, Sannheten, og Livet). Det er altså snakke om en relasjonsbasert erfaring. Sannheten er ikke det samme som kunnskap. Bibelen sier ikke at dersom vi får kunnskap, blir vi fri. Dessuten hoppes det vel kraftig bukk over det foregående verset, der det står noe om å bli i Jesus sitt ord.

Snart reiser jeg til Etiopia. I den forbindelse har jeg prøvd å skaffe meg en oversikt over ting som er lurt å vite. På det som som later til å være en offisiell side tilknyttet den norske ambassaden i Etiopia, snublet jeg over denne interessante formuleringen:
”De aller fleste etiopiere er konservative i klesveien, og besøkende oppfordres derfor til å følge lokal skikk og bruk. I Addis Abeba og de større byene er imidlertid vestlig kapitalistisk klesskikk i ferd med å få gjennomslag i store grupper.” Hva menes med dette? Er det skjorte og slips det er snakk om? Miniskjørt, leggvarmere og dype utringninger? Eller kanskje er det Adam Smiths klesstil som er ”vestlig, kapitalistisk”?

”Nough said”, som de sier over dammen. Det er lunsjtid!

Jeg løp en tur på stien og fant visst skogens ro

2008-08-31T03:38:00.002+01:00

Stillhet. 30 minutters jogging på en skogssti har ført meg utenfor allfarvei. Jeg ligger med kroppen godt plassert i skogsbunnens egen sofa, og glaner opp mot trekronene.

Det er i slike stunder, når hodet får muligheten til å koble ut sivilisasjonens trivielle hverdagsstøy, at jeg kjenner at jeg virkelig lever. Og det gir rom for ettertanke.

Plassen jeg ligger på er en liten oase i skogen. Rundt meg på alle kanter er det trær. Noen mektige graner ruver støtt, mens løvtrær i forskjellige størrelser danner et slags kratt på den andre siden av stien.

Et innsekt kjemper en kamp på liv og død i den lille gjørmepytten. Den spreller det den makter, men vannhinnens slue fysikk hindrer den lille krabaten i å komme seg opp. Min bevingede kompis bakser med vinger og ben og lager små ringer i vannet som blir stadig større, jo lengre bort de kommer i fra sin skaper. Et lite kryp, men store ringvirkninger.

Jeg bøyer meg ned og redder fluen fra den sikre drukningsdøden. I det jeg kikker ned i vannet ser jeg et utsnitt av skogen spille i vannspeilet. ”Nå ser vi i et speil, i en gåte, da skal vi se ansikt til ansikt.”. De ser virkelig mystiske og forvrenge ut, trærne, der de viser seg fram i refleksjonen som når øyet mitt. Jeg kikker opp og betrakter ”originalen”. Det er merkelig hvordan ting ser så endimensjonalt ut i speilbilder. Dybden er det som skiller virkeligheten fra vannets imitasjon. Rommet i mellom. Det er en vei å gå fra det ene treet til det andre. Avstand. Det er så fort å tenke på samme måte i forhold til Gud. Jeg ser et bilde av hvordan jeg skulle ønske ting var, og glemmer vandringen og tiden som ligger i mellom.

Timeouten er over. Jeg jogger frivillig ned i Oslogryten igjen, vel vitende om at jeg har erfart et av de små fredelige øyeblikkene som gjør livet verdt å leve.

Tour de Forus i dopingens klør

2008-07-19T00:58:00.000+01:00

Rytterne i Tour de Francé peser avgårde, tett fulgt av tv-linser og mediesirkus, men få har lagt merke til at Rogalands motstykke, Tour de Forus, også har gått av stabelen i denne perioden.

Mens den franske Touren er blitt et gjennomprofesjonalisert arrangement, sikter rittet mellom Stavanger og Forus seg inn på et litt annet segment – nemlig hverdagssyklisten, som benytter sykkelen til transport til og fra jobb.

- Det er klart det er bittert å havne i skyggen av Tour de France. Vi tror jo at vi har et vel så godt tilbud til konkurranselystne ryttere, sier pressetalsmann for Tour de Forus, Petter Lorentzen. Han mener det at deltagelse kan kombineres med vanlig jobb, er rittets største fortrinn framfor sine konkurrenter. Pausen man får mellom de to daglige etappene (med unntak av lørdag og søndag), gir også en mulighet til den gjengse, ugjennomtrente syklist å delta.

Likevel er det ikke til å legge skjul på at mange prøver å plusse på litt ekstra på formen i disse tider. Dopingryktene har svirret helt siden mannen som i tre uker på rad har innehatt den blå og hvitfargede spurt- og sammenlagttrøya, Aftenbladet Trykk-rytteren Petter Lorentzen, testet positivt på A-prøven etter en knusende etappeseier. Lorentzen skal ha hatt spor etter rekebaguetter i blodet, et preparat som er strengt forbudt på grunn av sitt høye innhold av proteiner. Kilder som petlo.blogspot.com har snakket med, sier at rekebaguettene er svært lett tilgjengelige i kantinen på rytterens arbeidssted.

Dette bekymrer lederen i Forus Antidoping Ryttertestingsforbund (FART), Petter Lorentzen, som ser en parallell mellom utviklingen av dopingbruk i Tour de Francé og Tour de Forus.
- Tidligere var nok doping et like utbredt problem som nå. Forskjellen ligger i at utøverne i dag spekulerer mer bevisst i bruken av prestasjonsfremmende midler. Mens hovedfienden vår tidligere var rekebaguetter, ser vi nå en stadig økende bruk av preparat som er svært vanskelige å avsløre. Det siste på markedet er visstnok lunsjkaker, skal vi tro dopingforsker Petter Lorentzen.

- Lunsjkaker har en sterk prestasjonfremmende effekt, ved at den påvirker metthetsfølelsen og har et skyhøyt fettinnhold, som gir rytteren en klar fordel fremfor andre middagssultne konkurrenter på vei hjem. Vi håper snarest å få utviklet en sikker metode som kan avsløre synderne.

Med tunge uker bak seg, gjenstår det å se om den siste av de fire ukene av årets Tour de Forus vil foregå uten de store skandalene. Det er lov å håpe. En ting er i hvert fall sikkert: Rittet tåler ikke mange skandaler til før sponserene skygger sykkelfeltet. Måtte den beste og dopingfrie vinne!

Radiomusikk ut i de små timer

2008-07-05T18:07:00.001+01:00

Jeg har jobbet et par nattevakter de siste nettene. Det er ikke så dumt, det. Man får med seg solens opptur og nedtur. Når fuglekvitringen begynner i 4-5-tiden om morgenen, drar jeg hjem. Dette tidspunktet har sine fordeler og ulemper, som alle andre ting her i livet. Tidligere har jeg funnet ut at man kan danse, synge og skråle på vei hjem fra byen når klokken er så sent/tidlig. Alle tror du er full, uansett. Dette er veldig gøy og anbefales på det varmeste.

Dessverre har også dette tidspunktet i overgangen mellom natt og dag, sine skyggesider: Musikken. Når jeg skrur på bilstereoen for å få noen decibel blåst i øret, i håp om at det vil irritere øregangene mine tilstrekkelig til å holde gluggene åpne, er det med en blandet følelse av tortur, skuffelse og avsky mine ører tar det deprimerende faktum innover seg: Spillelisten er designet for en over gjennomsnittlig full midtnorsk mann kun iført skinnvest og en akutt kåthet etter karaokebar, med musikalske preferanser i retning rai-rai. Musikken kan best karakteriseres som trønder-emo-køntriviser, laget av artister i Åge Aleksandersen-gata, minus alt av musikalsk talent, pluss en overnaturlig evne til å skrive klamme tekster. Så tenker du: Ja, jeg skifter frekvens. Men det kan du ikke, for bytter du til en annen kanal, så er det akkurat det samme der. Det er som om radio-Norge har rottet seg sammen bak lukkede dører i maktens korridorer, og laget en samarbeidsavtale i hån mot musikkens ære, drevet av en intens vilje til å selge sjela si for gode lyttertall. Det er som om hele universet roper til meg: Du skulle vært i seng! Dette er lastebilsjåførenes, trøndernes og fulle, gamle sjømenns tid på radiodøgnet. Brått er jeg i frelsens trygge havn. En radiostasjon, hvis navn jeg ikke vet, har reddet meg og spiller anonym popmusikk også ut i de små timer. Jeg retter opp bilen, som i et febrilsk forsøk på unngå lidelsen, fremprovosert av unevnelig musikk, har tatt en selvmorderisk kurs mot grøften. Sammen kjører vi hjem i soloppgangen.

Spor

2008-06-28T16:28:00.001+01:00

To par med skodde føtter
Har presset sanden ned
Det er som om de roper
“Se, han har eksistert”

Ingen kan benekte
At slik er vi blitt skapt
Nei, heller ei unslippe
Våre kroppers tyngdekraft

For mennesker som vandrer
De setter stadig spor
En fot den preger skorpen
På jorden her vi bor

Det finnes tusen veier
Men sikker er den sak
For hvert et skritt så følger
Det nye fotspor bak

Før dine ben blir trette
Du ikke lenger er
Tenk hvilke spor du setter
Den tiden du er her

For fotspor kan forsvinne
Av tiden viskes ut
Men noen varer evig
De følger etter Gud

If

2008-06-21T23:54:00.002+01:00

I wish I had a magic key
A problem-solving one
Then I would open up the lock
And let solutions come

I often long I knew the tongue
That only God can speak
Then I would say that simple word
Who gives the peace we seek

I’d break the spell of sin of man
And crush the suffering
Replace it with a butterfly
And pretty birds that sing

But I don’t have that key, it seems
And I don’t know the tongue
And I can’t break the spell of sin
But Jesus did, how come?

Global ubalanse

2008-06-18T12:49:00.000+01:00

Hvem er de? Hvor bor de? Forbrukersamfunnets uheldige biprodukt som vi helst bare vil glemme, kalles fattige. Summen av dem er fattigdom.

Det er et globalt problem. Vår generasjon er den første som har en helt reell mulighet til å utrydde fattigdom. I praksis innebærer dette at ingen trenger å sulte. Bilder av undernærte, sykelig magre barn i Afrika trenger ikke lenger å møte oss når vi ser Dagsrevyen. Sult kunne vært et teoretisk begrep. Om det ikke hadde vært for oss. Sånn sett har det ikke skjedd mye nytt under sola de siste par tusen årene. De rike forblir rike, og er lite ivrige på å dele med de fattige, som i stedet fortsetter å være tjenere for vår økende velstand. Det er verdens eldste formel: Ta, ikke gi. Behold, ikke del. Samtidig hykler vi som aldri før. ”Vi skal dele, dele, dele du og jeg. Dele av vår overflod. Med dem som savner hus og hjem. Og ikke har det daglige brød. Vi skal dele, dele, dele du og jeg. Med dem som er i nød”. Sang, gjorde vi. Men hendenes iver etter å trekke sedler ut av lommeboka, sluknet fortere enn strupenes toner.

Stumme hender syr fort og effektivt en vakker kjole. Akkurat denne skal pakkes ned og sendes fra den lille fabrikken til en kjøpmann i hovedstaden. Siden blir den sendt videre til Europa med båt, hvor en storgrossist selger varene til en leverandør som igjen selger videre til en butikk. Seks uker senere blir kjolen kjøpt av en ung jente som skal på fest. Etterpå havner den i skapet og to år senere kastes den. Pent brukt, og med en historie som aldri ble fortalt til sin eier. Produsert av et skyggemenneske, en person vi aldri hører, aldri ser, aldri ønsker å vite om, men som gjør jobben sin. I et magert forsøk på å stilne sultne barnemunner der hjemme, arbeider hun fra seks om morgenen til ti om kvelden. Utmattet dør hun i en alder av femti, men sporene hennes viskes ut av tidens ånd, fortere enn de kan senke kisten hennes i seks fot under jord. Fattigdommen er ingen nådig venn, men en bitter motstander som aldri tar en eneste dag fri. Livet blir en kamp og krefter varer ikke evig.

Samtidig har velstanden vår blitt vår verste fiende. Det rike vestens største utfordring kalles overvekt, og forårsaker livsstilssykdommer som til slutt tar livet av oss. I USA, et av verdens rikeste land er over halvparten av alle voksne overvektige. Nordmenn går i våre transatliske venners fotspor. Livviddene vokser ut av alle dimensjoner. Vi er syke her også. Ikke av sult, men av overflod. ”Den enes brød blir den andres død”, lever i beste velgående. Sakte, uten å vite om det kveles vi av velstanden vi fortsetter å hige etter. Den maten som kunne reddet de fattige dreper de rike. Det er direkte groteskt og høres ut som dyriske tilstander, men om det bare var slik det var. Det er en ubalanse i verden. Utfallet er destruktivt og dødelig for begge parter. Det var ikke slikt det var ment å være.

Vår generasjon er den første som har en helt reell mulighet til å utrydde fattigdom. Jan Egeland sier det. Forskere sier det. Hva kan vi gjøre? Hva bør vi gjøre? Hva må vi gjøre? Kan vi fortsette å leve på denne måten? ”For jeg var sulten, og dere ga meg ikke mat; jeg var tørst, og dere ga meg ikke drikke” ”Det dere gjorde mot én av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.”

Badeender på nye strender

2008-05-09T19:05:00.002+01:00

Forrige uke leste jeg en av de vittigste notisene jeg har lest noen gang. Den stod i Vårt Land. I forbindelse med et eller annet arrangement i Egersund har det blitt gjort til en årlig greie å ha et løp med gule badeender. Vanligvis blir de fanget opp av lenser som ligger ute i byfjorden, men siden disse sviktet i år forsvant 2000 nysgjerrige gummigakakker ut på det store hav. Jeg lo flere ganger den uken av hvor mange syke situasjoner man kan få ut av denne grensesprengende flåten av Donalder. Tenk deg for eksempel at du er kaptein for et skip og seiler i internasjonalt farvann. Plutselig så er du omringet av et hav av gule badeender. En tier for dine tanker. Jeg stemmer for at man neste år slipper ut 5000 badedyr i stedet for.

Prosjekt vellykket selv

2008-04-28T22:25:00.000+01:00

I det siste har det blitt mer og mer tydelig for meg: Behovet mitt for å fremstå som vellykket er mye sterkere enn jeg trodde. Uansett hvor jeg beveger meg, bombarderes jeg med inntrykk av hvordan jeg bør være for å kunne betraktes som vellykket. Ha en suksessfull karriere, dyr bil, bra utseende, flott hus, bra med penger og omgi meg med de rette folkene. Dette former meg, og fokuset blir lett å tilegne seg flest mulig av disse tingene.

Bibelen presenterer meg for en annen vei: ”Kraften fullendes i svakhet” 2. Kor 12,9. ”Salige er de som er fattige i seg selv, for himmelriket er deres.” Matt 5,3. Når jeg innser og erfarer at vellykkethet ikke egentlig gjør meg lykkelig, blir det plutselig mer attraktivt å bevege seg inn i det å følge etter Jesus. Vellykkethet er et falskt begrep, og ikke en del av Guds rike. Å leve i fellesskap med Jesus tror jeg vil lede meg inn på en vei der jeg i stadig større grad ser hvor lite ”vellykket” jeg egentlig er, og hvor alt handler om hvem jeg er i Ham. På denne måten blir det kristne livsprosjektet å la Jesus ta stoltheten og hovmodet og forandre det til kjærlighet og takknemlighet. De som kjenner seg igjen i dette kan henge seg på denne bønnen:

Pappa!
Hjelp meg å bytte ut jaget etter å fremstå som vellykket, med dine sannheter.
Ta meg på en reise der min identitet i større og større grad knytter seg til deg, Jesus, og at du elsker meg ubetinget.
Amen.

Mektige Rondane uttrykt i ord

2008-04-15T17:19:00.002+01:00

Snødekte vidder så langt øye kan se. Dyp harmoni i uante dybder av eksistensen. Tilfeldige grå steinflekker gir en anelse dybdefølelse i en ellers konturfattig melkevei kalt Rondane. Det er vinter, det er vår, men snøen består, og to gutter beveger skituppene, men for å være helt ærlige har de aldri følt seg roligere.

Fredag. Hovedstaden. Våren spretter ut av skapet og roper: ”hei, her er jeg”, mens Petter spurter mot Oslo S med turklar sekk på ryggen, og ski og staver logrende i hendene. Svetten pipler ut og samler seg under panneluggen og i armhulene. Mange dråper små gjøre en stor Å. Ulltrøye og Gore Tex-bukse er ikke dagens klesklode og solen er ikke nådig mot dem som prøver seg, men viktigere ting står i hodet på Petter denne ettermiddagen. Det går ikke alltid et tog og han tilgir seg selv i det han innser at nettopp nå er en aktiv bidragsyter til storbystresset han egentlig er motstander av. Nå er ikke tiden for ettertanke og refleksjon, men å springe til den kvalmende blodsmaken brer seg fra ganen og ut i alle celler og nervebaner. Det går. Han når det.

Det er skumringstid i Otta nå. Petter venter på Mathias, men NSB har igjen sviktet og for hvert minutt som går minsker sjansen for å få satt opp teltet i et snev av dagslys. Bekymringen er overflødig. Det skal vise seg å bli måneskinn i kveld, men det vet ingen av dem ennå. Mathias kommer etter hvert. Taxien freser opp bakkene, og snart labber guttene innover fra Mysusæter. Stemningen er god, de kommer seg opp på en høyde og får satt opp teltet i en anstendig avstand fra hytter, vei og andre ting som gir for store sivilisasjonsvibber. Fjelltur er faktisk fjelltur, og noen dager må det være lov å være mannevond. Eller mer folkesky, kanskje. Natten blir kald, muligens ned mot 10 kalde, men guttene har gode poser og ulltøy nok, så de holder kroppstemperaturen oppe i standard 37 Celsius, kanskje minus litt. Varme fliser og steril baderomsvegg byttes ut med måneskinn og lett viddevind. Dette er nattlige pisseturer som forlenger livet og man må ha det, bare må ha det. En tur og du er hekta.

Lørdagen gryr, og dersom du befinner deg halvannen kilometer fra Mysusæter våkner du opp til lett snøvær, vind og dårlig sikt denne morgenen. Men dette er ikke en tur for pyser. Teltet må pakkes, skiene smøres og avstander tilbakelegges. De liker dette. De må bare komme over kneika i begynnelsen. Det blir å følge kvistede løyper mot Rondvassbu, en stengt turistforeningshytte. Telt står på menyen, så det spiller liten rolle at det har vært brann der tidligere i år. Kanskje betyr dette færre folk?

Turen blir psykisk tung. 150 meters sikt er ikke den mest motiverende utsikten i et slikt landskap. Stikke etter stikke. En meter gått er en tilbakelagt. Det er godt å gå uansett. Ikke mange folk er ute på tur i dette været, men en sliten gruppe franskmenn, som har gått siden seks om morgenen, krysser guttenes skispor i tretiden.

Rondvassbu gjør nytten som oppholdsrom denne lørdagsettermiddagen. Det viser seg at brannen, startet av uforsiktige engelske soldater, er sterkt hauset opp. Utedoen, matlageret og vedskjulet er riktignok ganske sotete, men stuen og soverommene er et deilig sted å lunsje. Vi er ikke alene i hytta. Koselige trøndere er det alltid hyggelig å møte, selv om Mathias som har levd blant trønderfolket i snart tre år, må oversette de mest snøvlete, midtnorske, språklige vendingene for Petter, som til daglig forholder seg til bokmålinger i hovedstaden. Trønderne forsvinner når lunsjen er fortært, og en fin kveld møter guttene i hytta. Det blir mye mat, prat og tid som slås i hjel før de stikker ut, slår opp teltet på en haug, og kryper i posen. Også denne natten får vestlendingene kjenne på Kong Vinters kjølige ånde. Da de våkner klokken 10.45 neste morgen viser naturen sin absurde form for humor, og et blikk på termometeret viser at morgensolen har varmet opp økosystemet i teltet til 30 grader pluss. Det er ikke fritt for at svingninger på førti grader i løpet av en natt kan gjøre den beste fjellmann litt ør i toppetasjen, men etter en hestedose havregrøt og et inntak av C-vitaminene som Petter har en nærmest religiøs tro på når det kommer til å forhindre begynnende forkjølelse, er balansen atter gjenopprettet.

Utsikten rundt Rondvannet er fantastisk denne søndagen. Høyder og åskammer på de fleste fronter. En mytisk fjelltopp, toppen dekket av en gåtefull urtåke, troner majestisk over dalen. Følelsen av å være utenfor tid og rom kan lett fange deg under slike omstendigheter.

En rolig formiddag avsluttes, og guttene legger ut på returen, denne gangen med bedre sikt og vær. Snødekte vidder så langt øye kan se. Dyp harmoni i uante dybder av eksistensen. Tilfeldige grå steinflekker gir en anelse dybdefølelse i en ellers konturfattig melkevei kalt Rondane. Det er vinter, det er vår, men snøen består, og to gutter beveger skituppene, men for å være helt ærlige har de aldri følt seg roligere. Den eneste bekymringen til Petter er at han vet de må forlate dette snart. Han vet at han skal tilbake til Fjellhaug, tilbake til hverdagen, Oslo. Tidsfrister. Bystress. Vil ikke vite dette nå. Bare gå. I den grad det går an å tenke under slike omstendigheter, tenker Petter på Gud. På hvor utrolig mye enklere det blir å forholde seg til Ham under sånne enkle omstendigheter. Flukten fra tanker som kverner er fullkommen her på fjellet. Måtte det vare. Men det gjør aldri det. Ikke rart Gud ofte møter folk på fjellet, i Bibelen. Det må jo være Show off fra hans side. Samtidig er alt så enkelt på fjellet. Ikke det at det ikke er slitsomt eller hardt i blandt, men ting blir enkelt på en ubeskrivelig måte. Bare bevege seg. Som nomader har gjort i tusener av år før deg. Bevegelsens ro er uforklarlig.

Petter og Mathias passerer Mysusæter. Turen hjem virket annerledes og mye kortere med visuelle holdepunkter på alle sider. Fin tur likevel. Veldig fin. De neste kilometrene renner de nedover en snølagt, avsides bilvei. Etter hvert blir føret dårligere før det forsvinner helt, og apostlenes labber må tas i bruk det siste stykket. Forbi innlandsk kulturlandskap. Den siste halvannen kilometeren traver to gutter i fullt fjellustyr malplassert langs E 6, før de er tilbake i Otta. En fredelig plass, med overraskende mange butikker, og mange hyggelige mennesker. Sikkert et godt sted å bo. For unger å vokse opp.

Nå må Petter igjen nå toget. Han pakker det siste tilbake i sekken og går på. Et blaff fra flammen til Mathias sin primus, som er i ferd med å bli forvarmet, er siste farvel fra Otta. ”Velkommen til dette toget som går i retning Oslo. Vi håper du får en behagelig reise.” Må finne billetten. Verden og trivialiteten kaller. Men fin tur. Gode kamerater. God tur. Absolutt. Veldig!

(PS! Sliter med å legge til bilder, men legger ved en link til album på facebook
http://www.facebook.com/album.php?aid=2488&id=338000013)

God is God

2008-03-30T13:07:00.002+01:00

Jeg var seint i seng i natt og når man sitter ut i nattetimene kommer gjerne inspirasjonen. Da ble det en ny sang. melodien er ikke helt ferdig, men teksten er ganske spikra.

What we do leads to our own destruction
Who we are seperates us from God
When I try to be good by my effort, I stumble
I guess that leaves it up to him.

God is God, And who He is
is beyond my wildest dreams.
But the cross points out
that he cares so much that he saved me.
God is God, and what he did
Is an act I cannot grasp with my head
I guess He’s love.
The core of love

Thank God, that he gave me a spirit that guides me
All along, I have access to power and graze
When I fail, and I´m caught up in my disappointment
His spirit comes and boost my hope again

God is God, and who He is
is beyond my wildest dreams.
But the cross points out
that he cares so much that he saved me.
God is God, and what he did
Is an act I cannot grasp with my head
I guess He’s love.
The core of love

Open my heart
I want more
Let me into the core of my faith
It’s Jesus
I need Jesus

Lille meg i Guds store historie

2008-03-20T17:34:00.001Z

Det virker ofte som om jeg er så utrolig uviktig i Guds store historie. Det spiller liksom ingen rolle om jeg er en del av den eller ikke. Hvorfor skulle jeg, Petter, innbille meg at jeg kan ha betydning for Guds historie i løpet av et kanskje 80 år langt liv i verdens flere tusenårige historie?

”Hei, jeg er sandkornet. Uten meg er det ikke noe Saharaørken.”. ”Kom og møt meg! Jeg er vanndråpen. Uten meg finnes det ikke noe hav.” I sånne stunder fylles jeg bare av apati. Hvorfor i huleste skal jeg gidde å bry meg. Når Bibelen i tillegg sier at mennesket er som støv for Gud, hjelper det verken på motivasjonen for å følge han eller på selvfølelsen. Det finnes liksom ingen tvil. Gud trenger meg ikke. Men siden verden ble skapt, har Guds historie alltid begynt med at han forandrer noe i enkeltmennesker. Gud starter med å skape noe i et individ. Dette skaper endringer i samfunnet/omgivelsene som den enkelte lever i, og til sist vil dette kanskje forandre verden.

Martin Luther ser tilbake på livet sitt. På skylden han sleit med. Fordømmelsens krefter som grep tak i ham. Slet ham i stykker innvendig. En åpenbaring. Mennesket blir rettferdig gjennom troen på Jesus Kristus alene. Kampen som fulgte. Han tok konsekvensene av hva Gud ledet ham til. En persons tro på at han hadde fått en åpenbaring fra himmelen, som ikke bøyet av for sterkt press, førte til at hele kirken verden over ble radikalt forandret i løpet av tiden som fulgte. Endringer i kirken, som kanskje tyngste samfunnsaktør, måtte nødvendigvis også føre til endringer i samfunnet forøvrig. Individ – samfunn/omgivelser – verden.

Omtrent 1500 år før Luther ble født var en mann på vei mot Damaskus. Paulus var navnet han hadde fått tildelt og oppdraget hans var å ta til fange alle som tilhørte sekten som ble kalt ”veien”. Denne gjengen med gærninger som trodde at Jesus var Messias og at han hadde dødd på et kors. Hadde det endt der, men nei da. Tilhengerene hans måtte selvfølgelig påstå at han hadde stått opp igjen, og det skapte ikke rent lite bry. Bråkmakernes absurde lære begynte å snike seg inn i synagogene rundt omkring og det var på tide å rydde opp i all den uroen de brakte med seg. Et lys. Et blendende lys og en skikkelse. ”Saul, Saul. Hvorfor forfølger du meg?”. ”Hvem er du Herre?”. ”Jeg er Jesus, han som du forfølger”. Livet tok plutselig en helt ny vei. Forfølgeren ble selv forfulgt, for sin tro på Jesus som Messias, Han hvis disipler han hadde brukt all sin energi på å utrydde. Brevene han skrev, reisene han foretok, livet han levde, alt bidro til å befeste Paulus sin posisjon som den sannsynligvis mest innflytelsesrike apostelen som har levd. Lite visste vel han at de pergamentene han fylte skulle ha innvirkning på millioner av Jesus-etterfølgere verden over 2000 år senere. Individ – samfunn/omgivelser – verden.

Dro en liten Hegertun der, for å illustrere poenget mitt. Selv om Gud ikke er avhengig av meg, starter alltid de store endringene med små og svake mennesker. Som meg og deg. Kanskje forandrer vi ikke hele verden, men det at vi velger å la oss prege av Gud kan definitivt forandre omgivelsene våre. Bringe håp nærmere mennesker som sørger, kjærlighet der likegyldighet er normalen, og livsglede der folk er nedfor. Livsglede er digg!

Dawn

2008-03-03T22:58:00.002Z

Rejection is the fruit of forecasted stupidity
Crying spirits warned us
Don’t go. Stay, says He

Despite the access to a perfect place
We wanted more
We wanted more

Guilt can tare a man into pieces
Uncounsciously falling in senseless actions
Revolving patterns out of control

Cut the ropes, brake the chains
Take away the pain of yesterday
And let dawn brake
Dawn brake

Silent noise of peaceful dove
Fill me up, never stop
Come dawn
Brake dawn

Wear the clothes of peace
White, washed clean in red
Muddy spots has fled
Clean
Night has gone
Day has come
The path to something else is shown.
Come dawn
Brake dawn

Dagens nyhet

2008-03-01T00:58:00.000Z

Arnold Schwarzenegger planlegger å bruke tanks for å motivere barn til å gjøre en innsats på skolen. Gode, gamle Arnold. Ingen over, ingen ved siden av. Hiaiiihh!

http://www.kjendis.no/2008/02/29/528429.html

Guds barn

2008-02-12T23:02:00.000Z

Hvil, barnet mitt
Og kjenn at jeg er Gud
Jeg styrker deg
Der du legger ned ditt eget
Gir jeg deg noe nytt
Som varer
Alltid vil jeg lede deg
Om du lar meg gå først
Det er trygt hos meg
Når stormen blåser
Holder jeg hendene mine rundt deg
Jeg bor i deg
Vil du innse det og søke meg
Jeg venter på deg
Det har jeg alltid gjort
Hos meg hører du hjemme
Kom hjem
Jeg vil ta deg til plasser du aldri trodde du kunne komme til
Bare kom
Eller la meg komme og ta deg dit
Jeg er din Gud, din pappa og din venn
Det er meg du har ventet på
Når du kjenner at noe mangler
Kom!
Bare Kom!
La meg hente deg.
Jeg bærer deg i mine hender
Der er det trygt.
Kom!

"Lovet være Herren fra dag til dag!
Gud bærer oss, han er vår frelse.
Gud er for oss en Gud som frelser,
hos Herren vår Gud er det utgang fra døden."
Sal 68,20

Billettnåde og hverdagsgodhet

2008-02-03T23:16:00.000Z

I dag skulle jeg ut og spise søndagsmiddag med onkel, tante og søskenbarn som bor på Nesodden. Som vanlig var jeg ute i siste liten. Jeg satt litt for lenge foran dataen, noe som førte til at jeg måtte løpe for å nå T-banen og spurte fra Nationaltheatret ned til Aker Brygge for å rekke båten. Hastverket gjorde igjen sitt til at jeg ikke fikk tatt ut kontanter til båtbillett. Vakten var forståelsesfull og lot meg komme på mot at jeg betalte billetten når jeg skulle gikk av båten. Jeg regnet med at jeg kunne ta ut penger på båten. Der var det ingen kortterminal Jeg kom meg likevel greit av båten på Nesodden og tenkte jeg kunne ta ut penger i kiosken som ligger på fergekaien, og betale i det jeg gikk på bussen videre. Men kiosken var stengt, det var ingen minibank i nærheten og bussjåføren kunne ikke hjelpe. Jeg var på vei til å snu og gå av bussen da en hverdagsengel grep inn.
- Jeg kan betale billetten for deg, jeg!
- Vil du virkelig det, spurte jeg?
- Ja, jeg vet hvor surt det er å ikke ha kontanter til billetten. Jeg har opplevd det samme selv flere ganger.
- Tusen takk. Det er utrolig snilt av deg, eller noe sånt fikk jeg stotret fram.
Satt ut av rausheten min ukjente hverdagsengel viste meg sto jeg og så på at han betalte for meg og gav meg billetten.
Jeg følte meg veldig takknemlig samtidig som jeg hadde lyst til å gjøre noe til gjengjeld. Betale tilbake det han hadde brukt på billetten til meg. Men med en der og da ubrukelig plastbit innprentet med ”Skandiabanken” som eneste gyldige betalingsmiddel, kunne jeg bare motta. Jeg skjønte at jeg aldri ville få muligheten til å betale tilbake det jeg skyldte han hyggelige karen. Plutselig innså jeg at det er akkurat på samme måte med Guds nåde. Jeg har ingen sjanse til å betale tilbake det han har gitt meg. Jeg kan bare motta og takke. Jeg fortjente det ikke engang. Det var bare mitt eget sommel som gjorde at jeg ikke kunne betale for meg. Takk til ukjent hverdagsgodhetsmann på Nesodden og for den raushet han viste, som er meget sjelden vare, og dessuten for å ha vist meg mer av hva nåde er. Takk også til Gud for å ha gitt meg nåden helt gratis. Jeg fortjener den ikke og det eneste jeg kan gjøre er å motta. Lær meg å legge bort frustrasjonen over å ikke kunne gi noe tilbake, men heller å ta i mot og vise den samme rausheten i møte med mennesker jeg treffer.

Et raskt bildesøk på "god mann" gjorde dette til et selvsagt bildevalg, siden Sigvald er en god mann og Onkel m/familie bor på Hellvik

2008-01-24T21:59:00.000Z

Hei!
Nå har det visst vært bloggetørke her på siden for tiden. Grunnen til det er at jeg har tenkt igjen om hva jeg vil at denne bloggen skal være i framtiden og lagd en visjon. Jeg har ikke egentlig det, men det hørtes ut som en veldig god unnskyldning for å være lat. Det er ikke få ganger jeg har sittet å ledd av de "nå skal jeg skjerpe meg og skrive to nye innlegg om dagen på bloggen min"-greiene. Alt skal bli så mye bedre og ingenting som det har vært. Men når jeg har gått i fella selv og sitter her, så kjennes det egentlig ganske bra ut. Deilig falskt. Derfor: Fra nå av skal alt bli så mye bedre.

Jeg skal hjem til Stavanger på IMPLZ i helga.

Jeg gidder ikke å skrive mer, for jeg tror ikke det er så ekstraordinært interessant å høre akkurat hva jeg driver med, men jeg gleder meg til å treffe igjen kjente.

Så sånn er det...
Joda....
Nei, man skal høre mye før øra detter av.....
Neida, så joda...så...ehm...
God natt
Eller noe...
Bare glem denne posten. Jeg trekker den tilbake!

Juleevangeliet usensurert

2007-12-17T22:49:00.000Z

Det er snart jul. Mellom presangshopping, bjelleklang, pepperkakespising og et sinnsykt mandarininntak, hender det at en tanke om julens egentlige budskap streifer meg. Jeg skal innrømme at det er sjeldnere enn jeg setter pris på, men når refleksjonene begynner å spinne har jeg som regel behov for å skrive.

Vi snakket om det; Martin og Fredrik og jeg, på gruppa i dag. Hvordan julens budskap fort drukner i glanspapir. Hele juleevangeliet får et snev av romantikk og falsk idyll over seg. Altfor ofte glemmer vi at det ikke var rom i herberget, at stallen var siste utvei og krybben et mattrau for griser. Skulle lokaliteten overføres til moderne forhold, ville kanskje Maria født Jesus på et skittent offentlig toalett med størkna piss på gulvet i steden for eselmøkk. Men like vakkert som stallen og omstendighetene rundt fødselen var triste, er budskapet om en Gud som velger å gå fra det perfekte for å aktivt søke det fortapte. Med alle muligheter tilgjengelige velger Gud å gjøre en av de mest ydmykende og stakkarslige plassene på jorden til arena for sin Sønns fødsel. For å la ham få smake på hva livet som menneske virkelig er, og for å identifisere seg med dem som var lavest på rangstigen. Det er juleevangeliet usensurert.

Terra-saken

2007-11-29T20:34:00.000Z

Terra-saken er ukas mediefest. Alle stiller seg spørsmålet: Hvordan kunne dette skje? Hvem har ansvaret. Terra-meglerne som har presentert produktet på en feil eller mangelfullmåte, kommunepolitikerne som har signert avtalen, de respektive rådmenn og fylkesmenn som har et kontrollansvar overfor kommunestyret, eller kredittilsynet som har en lignende oppgave?

Hele saken setter noen sentrale spørsmål ved dagens demokratiske ordning i Norge. I hvilken grad skal kommunene styre seg selv, og forvalte egne inntekter og verdier? Når noe går galt, hvem må da ta ansvaret. Vil innbyggerne rammes av lokalpolitikernes tabber, eller skal staten gå inn og sikre innbyggerne i kommunens behov? Eller skal man rett og slett håpe på at julenissen, i dette tilfellet sparebankene som eier Terra-gruppen, kommer med en økonomisk julegave til de rammede nordlendingene. Det skal bli interessant å se hvordan samspillet mellom kommune og stat blir i et såpass spesielt tilfelle. Her får vi kanskje se hvordan en del samfunnsmekanismer i dagens velferdsnorge får utløp i praksis. Hvor langt skal staten strekke seg for å møte kommuneinnbyggernes behov satt opp i mot at lokalpolitikerne faktisk har gamblet bort pengene?

La ditt lys skinne

2007-10-16T21:48:00.000+01:00

La ditt lys skinne
Hvor mørke og løgn bor
Hvor smerte og sorg gror
Kan ditt lys komme inn
Og skinne på nytt

For hvor ditt lys skinner
Og mørket forsvinner
Kan du skape noe nytt
Du kan skape noe nytt
Med all makt i din hånd
Med all kraft ved din ånd
Kan du skape noe nytt
Du kan skape noe nytt
I meg

La ditt lys skinne
Hvor troen er blitt svak
Hvor satan har fått makt
Kan ditt lys komme inn
Og skinne på nytt

For hvor ditt lys skinner
Og mørket forsvinner
Kan du skape noe nytt
Du kan skape noe nytt
Med all makt i din hånd
Med all kraft ved din ånd
Kan du skape noe nytt
Du kan skape noe nytt
I meg

© Petter N. Lorentzen 2007

Valg 07

2007-09-12T22:42:00.000+01:00

I år er jeg en av de mange gjerdesitterne. Grunnen til at jeg har havnet i den smeltedigelen av potensielle (statistisk sett) Ap-velgere, innvandrere og sosialklienter bunner ut i en blanding av latskap og glemskhet. Med folkeregistrert bosted i Stavanger kommune, krever den kongelige norske lov at jeg peller meg ned på Oslo tinghus for å si min mening om hvilken folkevalgt som skal få kjenne ordførerkjedets tyngde de neste fire årene. Etter at hverdagen har fått sagt sitt, ligger fortsatt et stykk valgkort krøllete, dog ubrukt, på skrivebordet og går en sikker buddhistisk resirkuleringsskjebne i møte.

Min stemme ville visstnok vært avgjørende. Mens det i 2008 skal skåles i champagne og svis av kulturmillioner i en fart som kun den jevne Frp-velger klarer å trekke ned en rullings, er det samtidig viktig å stemme på den beste vaktmesteren. I 2009, som sannsynligvis blir kjent som ”året derpå” i oljebyen og moroa er over, skal fortsatt Olga ha sykehjemsplass, og lille Ole trenger et sted å være mens mamma jobber for å bidra med sitt til at kommunens gigantunderskudd reduseres. Litt etter litt. Steg for steg.

Som ”observatør” - vi gjerdesittere liker å kalle oss det - i årets valgkamp, har jeg registrert at de faste elementene er på plass, i det minste fra rikspolitisk hold. Valgflesket smøres så tjukt på at selv julegriser gremmes. PR-byråene gnir seg i hendene ettersom en lang rekke CO2-spyende lastebiler frakter ut tonn på av brosjyrer i alle ideologiske farger som forklarer mottakeren hvordan partiet skal redde verden fra miljømonsteret – ja, nettopp – CO2.

Det krangles om alt og ingenting. Om skatter og avgifter, om pensjonsordninger og velferdsstatens innhold. I år har debatten kanskje aller mest dreid seg om hvilket parti som har færrest antall representanter som har blitt tatt med buksa nede, eller i Fabian Stangs tilfelle, uten. Til og med velgerne kan finne på å krangle rundt omkring på landets pauserom. Er det likevel noe folk flest er enige om, så er det at politikerne gjør en dårlig jobb. Noen klager over at valgkampen har tatt feil retning, resten henger seg på. Folket skylder på politikerne, politikerne hevder mediene ødelegger debatten. Fra Akersgata snøftes det høyt og blodfornærmet, og eder og galle sendes politikerne i retur fra lederplass. Det er en evig politisk runddans.

Hvem har så skylden? Politikerne? Det er ikke særlig populært å være kommunepolitiker i dag. Ikke er det særlig godt betalt heller. Kanskje er det nå likevel medienes skyld at valgkampen ikke har hatt nok fokus på ideologi og saker? Mediene blir beskyldt for å være fordummende, forenklende og tabloide i sin fremstilling. Selvsagt stemmer det. Er det ikke det vi vil ha? Sannheten er at vi avislesere, radiolyttere og tv-seere ikke orker en lang, tørr og punktvis analyse av statsbudsjettets liv i praksis til morgenkaffen. Vil vi heller høre historier om de folkevalgtes snuskete fortid, og mediene operer etter loven om tilbud og etterspørsel, de som alle andre.

Hvor blir det av politikerne midt opp i dette sirkuset. De er selvsagt sentrale, men etter min mening får de for mye kritikk. Politikerne er medienes kjæledegger. Mediene derimot, kiler velgerne i ørene. Kanskje er det på tide at velgerne tar sin del av skylda for at valgkampen ble som den ble. Dessuten, hvem ville stemt på et parti som sa rett ut at de ikke ville love velgerne noe her og nå, men se på omprioriteringer neste år dersom de fikk makten. Imens sitter vi som ikke har stemt igjen på gjerdet, med mer eller mindre dårlig samvittighet og betrakter nedleggingen av stands, løfter, sykehjemsplasser og restene av alt som minner om valg. Helt til 2009 da noen av oss igjen klyver opp på gjerdet.

:)

2007-06-09T00:08:00.000+01:00

Wow! Vi hadde en skikkelig bra delekveld i kveld! Kjente veldig sterkt at den hellige ånd var tilstede og inspirerte. Ikke så veldig sånn åndsnærvær at en blir blåst i bakken, men et veldig "konstruktivt" nærvær (for å bruke et dårlig ord) av den hellige ånd. Rent konkret på den måten at jeg merket hvordan ånden var tilstede gjennom det som vi delte med hverandre. Jeg ble fylt av en skikkelig boblende glede over at ånden var til stede gjennom fellesskapet, og at vi fikk være med og velsigne hverandre. Når det kristne fellesskapet er ekte og åpent, drevet fram av sannheten som finnes i den hellige ånd, er det på sitt beste, tror jeg.

"Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse"
Gal 5,22

Ting som irriterer meg...

2007-06-08T07:58:00.000+01:00

Tar opp en gammel spalte fordi et nytt stooort irritasjonsmoment har dukket opp. Rommet mitt på big ligger i førsteetasje med en vaskekjeller rett under. Utenfor den, har en kråke holdt til de to siste morgenene. Tidlig i går morges skreik den "kra, kra" hvert 5. min, akkurat når jeg holdt på å sovne etter forrige gang. I dag morges begynte den å sloss med speilbildet sitt i vinduet i vaskekjelleren og lagde et skikkelig bråk og flaksa og skreik og styrte på. Lettere irritert kledde jeg på meg og gikk ut, stablet alle plaststolene foran vinduet for at den ikke skulle se speilbildet sitt. Det endte bare med at kråka lå midt oppi dynga av plaststoler og maste, skreik og flaksa verre enn før. Selv med ørepropper sleit jeg til tider med å få sove. Nå håper jeg at Vidar, skolens driftsleder, får skutt den kråka. For hver gang den stanger hodet i vinduet blir den neppe særlig lurere, akkurat.

Dagens "styggeste del av Guds skaperverk" går til...

...en gal kråke i Aust-Agder fylke som ønsker å være anonym
(Illustrasjonsfoto: Kråka på bildet har ingen ting med den aktuelle saken å gjøre)

Kråker er ut, og definitivt ikke i vinden for tiden!

Veien videre

2007-06-05T14:20:00.000+01:00

For de som ikke har fått det med seg, så kommer jeg dessverre ikke hjem i sommer. 12. juni (rett etter skoleslutt) begynner jeg som sivilarbeider i NMU (Norsk misjonsforbunds ungdomorganisasjon) sitt hovedkontor i Oslo. I hele juli skal jeg være på forskjellige leirer på sørlandet i regi av NMU. I løpet av august en gang flytter jeg "skikkelig" til Oslo. Tanken på ikke skulle være hjemme i Stavanger i sommer er både litt skummel og litt trist. Skulle gjerne hengt mye med dere, folkens. Samtidig blir det noe nytt og spennende, og alt i alt gleder jeg meg. Kos dere i sommer og spis mye is! Guds velsignelse!

Hair or not hair? That's the question!

2007-05-28T22:02:00.000+01:00

Fordeler og ulemper med å skrelle seg:

Fordeler:
+ Ingen "bad hair days"
+ Trenger ikke dusje om morgenen pga. fett/bustete hår
+ Få som ypper mot deg :)
+ Håret blir tørt med en gang du har dusjet
+ Ekstremt billig i forhold til å gå til frisøren
+ Tar kort tid å klippe seg og kan gjøres nesten hvor som helst
+ Reduserte utgifter til voks og hårstasj
+ Svalt og godt i sommervarmen
+ Svetten blir ikke "ledet" ned i øynene av håret når du trener

Ulemper:
- Kan bli oppfattet som nazi-sympatisør av enkelte fordømmende mennesker
- Folk kan tro du er i militæret (hvis det er negativt?)
- Du kan bli mistenkt for å være kreftpasient
- Litt kaldt hvis du har glemt lue
- Har du en skallet pappa kan du ligne litt vel mye på han

Konklusjon.....

Ting

2007-05-14T22:22:00.000+01:00

Ting
Jeg er lei av ting! Ikke sånne ting, du vet ”ting”, som f.eks. kjipe omstendigheter, livet eller andre store abstrakte dimensjoner som vi fordummer og presser inn i begrepet ting. Jeg snakker om fysiske materielle ting, eiendeler, whatever. Jeg har mange ting fra før av. Dessuten har jeg kjøpt en hel del ting i det siste. Mye forskjellige ting, som for så vidt er nyttige og morsomme. Det er jo ikke til å komme bort fra at en del ting må jeg ha. De fleste nordmenn i dag ville for eksempel klart seg dårlig uten en komfyr, et kjøleskap, eller en så enkel ting som dusj. Men ”tingsamfunnet” har også en ulempe. For har det første har ting en tendens til å gå i stykker. Da blir jeg som regel irritert og må bruke masse tid på å klage og levere inn også videre. I mellomtiden går jeg og stresser med tanken. Også må jeg ærlig innrømme at noen ting er jeg veldig redd for, for eksempel akk. Gitaren min, og en ripe i lakken kan skape mye frustrasjon. For å si det med en gammel klisjé: I stedet for at jeg eier tingene, begynner tingene å eie meg. Og det liker jeg ikke. Jeg liker det ikke i det hele tatt. For det gjør noe med meg. Den tiden jeg bruker på å tenke på og bekymre meg over ting, vil jeg heller bruke på noe annet, på menneskene rundt meg. På pappa i himmelen.
Jesus advarer på det sterkeste mot å bli fanget av pengenes makt eller med moderne ord, materialisme. Ofte har vi kristne laget en ”syndeliste” med synkende alvorlighetsgrad der typisk sex utenfor ekteskapet kommer på topp, kanskje overdreven drikking på annen plass eller noe i den duren. Da er det interessant å se at Jesus ser ut til å advare mer mot pengegriskhet, en synd vi kanskje har dyttet et stykke ned på ”syndelista”. Kanskje har vi til en viss grad avskrevet overmaterialismens alvorlighet fordi det rører ved noe ubehagelig i oss, som vi vet vi er en del av. Kanskje er det mye lettere å sette andre synder i fokus som ikke i samme grad angår oss selv? Kanskje tenker vi at så lenge vi betaler tiende er vel alt greit? Ikke vet jeg, men jeg føler meg i hvert fall ofte bundet både på armer og bein av tingjaget. Av og til tenker jeg at det måtte vært deilig å bare flykte ut i naturen og leve som forfedrene gjorde. Klare seg med klubbe og spyd og leve slik naturen innbyr til fra dag til dag. Men så funker vel ikke det helt i lengden heller. Kanskje klarer jeg ikke å leve med et idéelt uanstrengt forhold til ting, men hvis jeg med hjelp fra pappa lever livet mitt med fokus på himmelen og ikke står og klynger meg til mine jordiske eiendeler på den siste dag, har jeg kanskje styrt unna den verste materialismen. Hjelp meg pappa, til å ikke ha fokus på ting, men å søke ditt rike først, så fikser du resten! Amen

Musikklinjeturne

2007-04-19T23:37:00.000+01:00

I morgen starter musikklinjeturnéen. Turen går til Østfold. Ikke verdens navle, men Gud har sikkert mange ferdiglagte gjerninger å gå i der, så det blir nok bra. Dessuten begynner turnéen med en tur til Tusenfryd der vi skal være "prøvekaniner" på en slags megahuskestrikkhoppattraksjonting. Ei i klassen skal jobbe der i sommer og skal bort på opplæring. Vi blir med som huskefyll (mens noen erfarne styrer, vel å merke). Det kan jo bli en gøy start! Turné here we come So long for 10 dager...

Påskepost

2007-04-09T03:22:00.000+01:00

Ganske sprøtt å tenke på at da Jesus døde på korset gav han evig liv til millioner av mennesker. På langfredag ble han ett med synden da han døde på korset. Men historien slutter ikke der: Jesus er den eneste som virkelig har tatt konsekvensene av løftet "I'll be back". Da Jesus stod opp igjen, satte han døden i skammekroken, og gjorde den maktesløs overfor hver den som tror på han. Så stor ble denne hendelsen at vår tidsregning skiller mellom før og etter bursdagen hans.

Her er noen godvers om det som har skjedd i påsken:
"Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg skal leve om han enn dør" Joh 11,25

(om dåpen) "For er vi blitt forenet med ham ved en død som er lik hans død, så skal vi også bli det ved en oppstandelse som er lik hans oppstandelse" Rom 6,2

"Men dersom hans Ånd som reiste Jesus opp fra de døde, bor i dere, da skal han som reiste Kristus opp fra de døde, også levendegjøre deres dødelige legemer ved sin Ånd som bor i dere" Rom 8,10

Og hvordan kan Den Hellige Ånd ta bolig i oss?
"Peter sa til dem: Omvend dere, og la dere alle døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal dere få Den Hellige Ånds gave."

Gå i fred, tjen Herren med glede og Guds velsignelser i kraft av korset!

Phil et eller annet

2007-04-02T23:10:00.000+01:00

Jo, det har seg slik at fortiden studerer jeg...
dr. phil

off nei, den ble litt tvilsom. Jeg mente selvsagt ex files...

Nei og nei, jeg er viss litt tullegutt i dag. Jeg mente jo egentlig...

EX. PHIL

Hehe, nå tenker jeg at jeg lurte deg godt. Poenget med denne posten er bare å formidle at jeg holder på med innspurten av ex. phil lesing, noe som betyr at jeg nettopp har begynt. Det blir ca. 50 sider å lese om dagen, og det kan fort bli litt tull i toppen, som a bessmor sa på lørdagskvelden mens ho sat der i stolen og gløtta på morgendagens værmelding. Det er til tider interessant, mens jeg også en gang i blant tar meg selv i å tenke at hadde hele gjengen trodd på Jesus som veien, sannheten og livet, ville pensum vært ganske mye kortere, og jeg hadde sluppet å bruke påskeferien på å lese, med all mulig respekt, en del meningsløse og dødfødte teorier. Litt sånn "uhh-jeg-lager-min-egen-superinnvikla-filosofiske-teori-som-ingen-andre-forstår-også-virker-jeg-smart-og-får-status-i-filosofi-miljøet". Neida, det meste er ganske greit. Skal nok komme meg i gjennom det.

Uansett, det er påske, vi skal snart minnes at Jesus døde for oss og stod opp igjen, for at vi som tror på Ham, den dagen vi dør, kan stå opp til et liv sammen med ham. Det er ikke småtteri. Ellers er jeg hjemme på påskeferie, and it feels great to be back here in Stavanger! Har ikke helt oversikten over hvem som er hjemme/ikke hjemme, sååå...just take contact, så snakkes vi. Over og ut, god natt, og god morgen i morgen!

Rogalandsturne: nå

2007-03-12T16:04:00.000Z

Hei og hopp - våren er topp!
Selv om det ligger en liten rest med snø igjen på moder Jord, merkes det at fader Vår kommer med sine milde temperaturer og solgløtt. I dag var det nydelig vær her i Grimstad og årets første joggetur i shorts ble gjennomført for min del. Selv en skientusiast må innrømme at det gjør godt med vår nå. Kong vinter med snø, kulde og mørke må vike for solskinn og varme drag i lufta. Slikt blir man i godt humør av.

Men denne posten er ikke dedikert til været. Viktige ting er nemlig på gang. Våren innebærer turnéliv for min del. Musikklinje-turnéen går dessverre til Østfold i år, men skoleturnéen er lik Rogalandsturné. På torsdag braker det løs. Det blir møter rundt omkring på Jæren. Det nærmeste for de fleste blir vel Ålgård (Fredag kveld), og da er det bære å stille! Vi kan friste med heftig korsang, engasjerende drama, gode taler, bra møter osv.

Utdrag fra www.bibelskolen.no:
"Med ca. 60 studenter, husmor Kirsti og fire bibelskolelærere legger vi ut på tur den 15 mars. Vi skal bo på Ålgård, men kommer til å reise litt rundt i nærområdet for å delta på møter med både skole- kor, musikklinje- kor, Bibelskolepresentasjon og andakter. Musikalsk ansvarlig er lærer Arnold Børud, og han har med seg pianist Frode Mangen. Jostein Ørum, Kjetil Glimsdal og Gunstein Vetrhus blir med og leder møter, og holder taler og andakter."

Lurer du fortsatt på om det er verdt om lag 50 kroner i bensinpenger å ta turen ut, kan du bare slutte å lure. Det er det! Om ikke det andre skulle friste kan jeg nevne at det blir en mini-musikal, der jeg skal synge solo på en av sangene. Det kan jo bli riktig så spennende, ikke minst for meg selv. Så møt opp! Turnéprogrammet er som følger:

Torsdag
19.30 BiG- kveld på Vigrestad bedehus, Gunstein Vetrhus leder, Kjetil Glimsdal holder andakt.

Fredag
19.30 BiG-kveld på Ålgård bedehus.

Lørdag
Bibelsamling på Kleppe bedehus ved Kjetil Glimsdal.
20.00 Delta på møte på Kleppe bedehus.

Søndag
11.00 Gudstjeneste i Nærbø kirke.
17.00 Storsamling Kleppe, litt for store og små.

Håper på å se noen kjente ansikter!

Bloggetikken

2007-03-06T15:36:00.000Z

Okay, jeg innrømmer det. Jeg har prøvd å overse hele dette blogge-tikken greiene. Men tror du ikke at jo mer jeg prøver å overse det, jo mer "tikket" blir jeg. Så nå ser jeg ingen annen løsning enn å hive meg på elendigheten. Jeg har mine grunner for å ha drøyd med denne posten. Der er ikke det at jeg har noe imot personene som står bak denne såkalte "tikkingen". Det er mer det at det minner mistenkelig mye om pyramidespill. Det er jo i utgangspunktet en drøm å få muligheten til å loppe folk for penger ved å lure folk til å tjene penger for deg. Problemet er bare det at det er gratis, så jeg tjener ikke et øre på å spre det videre! Men for å ikke skuffe alle vennene, eventuelt uvennene (alt etter hvilket syn man har på denne bloggetikkingen) som har tikket meg, kommer mitt bidrag.

Regler:

Hver spiller starter med å skrive seks rare ting om seg selv. Bloggere som blir "tatt" må skrive seks ting om seg selv i sin egen blogg, i tillegg til å angi reglene for spillet. Til slutt velger spilleren seks nye bloggere som "har den", og lister navnene deres. Etter det er gjort, skriver han eller hun en kommentar på bloggene til hver av dem, for å la dem vite at de har blitt "tatt", og at de må lese bloggen til den som tok dem for mer informasjon.

1) Jeg må alltid sjekke minst en gang før jeg går ut av rommet om det ligger noe inntil ovnen, selv om jeg bare er innom og henter en liten ting.
2) Jeg har blitt stoppet tre ganger samme kveld av politiet. Det kan du lese mer om her
3) Jeg har gått på dansekurs. Nærmere bestemt Ragnes Danseskole på Bekkefaret bydelshus. Der gikk jeg på et kurs i breakedance, street dance også videre. Lærte så og si ingenting, og husker ingenting.
4) Jeg snakker to dialekter. Med mamma og pappa og familie snakker jeg en slags bokmålsdialekt med skarre-r, mens med alle andre snakker jeg en litt utvanna/"penslig" stavanger-dialekt. Denne dialektforvirringen har sitt opphav i mye flytting i starten av min snakkekarriere, og det har liksom blitt naturlig å fortsette å snakke med familien på samme måten som før.
5) Mer språkrariteter. Jeg tenker ganske ofte på engelsk. Snakker liksom engelsk med meg selv inni hodet mitt av og til, helt ubevisst. Jeg vet forresten ikke om dette er uvanlig for folk som ikke omgås engelsktalende personer til daglig, men jeg satser på at det er godt nok til å fylle ett punkt.
6) Her er det rareste av alt: Jeg har blitt flink til å holde det ryddig. De som kjenner meg kan skrive under på at jeg ikke akkurat har vært kjent for å være et ordensmenneske. Men de siste månedene har jeg holdt rommet så og si helt ryddig. Ekstrem forvandling? Oh yezz!

De heldige vinnerne er: Idus Sandangerus, Olus Severinus, Vidarus, Endrus Vellenus, Stinus, og Mariaus (right backs in yours faces (bare fordi du ikkje fatta reglene om å tikke 6-SEKS-personer))

Og ja, ein ting te. Kanskje har du blitt tikka før, men det har eg og, så pleace don't mas about that

Snowflakes, snowflakes

2007-02-28T14:24:00.000Z

Toppen av ironi er når jeg drar til Gjøvik på tirsdag for å gå på ski, og dagen etter må politiet bruke snøscooter på E 18 mellom Kr. sand og Arendal fordi det har kommet ekstreme mengder snø det siste døgnet. Gud har en sær form for humor.

Drar tilbake til sørlandet i dag, til et sted utenfor Evje på hyttetur. Tipper overskriftene i morgendagens aviser er: "Århundrets flom på sørlandet. Ekstrem snøsmelting det siste døgnet."

I et siste desperat forsøk, trygler jeg snøen om å bli. Jeg satser på at den har kvinnelige gener, og derfor sjarmeres av et lite, intenst følelsesladd dikt:

Snø, snø, vær så grei
Bli her, ikke dra din vei
Brøytebilen går nok lei
Jeg vil ikke skuffe deg!

Satser heller på at det blir slik :)

Forsatt god vinterferie til deg som har det!

Framblikk

2007-02-03T18:10:00.000Z

Nytt år, nye muligheter! Det ligger noe optimistisk og godt i det å starte et nytt år. Å lukke et kapittel og åpne et nytt et, inspirerer og gir meg på mange måter et pågangsmot og en lyst til å fortsette å gå i den planen jeg vet Gud har lagt for meg, selv om jeg ikke alltid kan se rundt neste sving. Samtidig er det ikke til å legge skjul på at en uvisshet og fremtidsfrykt også kommer snikende. Vil jeg ta de rette valgene, vil jeg klare å være åpen nok for å ta imot Guds ledelse? Og kanskje dypest sett: I hvor stor grad har jeg tillit til at Gud vil lære meg og vise meg den veien jeg skal gå?

I det kommende halvåret er på mange måter løpet lagt, i den grad livet med Gud kan være det. Jeg har et halvt år igjen her på Bibelskolen i Grimstad. Jeg er takknemlig for at jeg lever i et land der statlige låne- og stipendordninger gjør det mulig for meg å bruke et år til å bli bedre kjent med Bibelen og Gud. Jeg får lov til å vokse i både tro og kunnskap, men opplever likevel at det å bli bedre kjent med Gud også innebærer å bli bedre kjent med sider av meg selv som jeg misliker sterkt. Det er på mange måter ydmykende. Likevel, å oppleve at Han igjen møter meg på ny og på ny og fremdeles elsker meg på tross av feiltrinn og svakheter, og få erfare Hans nåde i livet mitt, det er stort, og det driver meg fremover. I mye større grad enn tidligere opplever at jeg at jeg får gå i nåde, selv om jeg mange ganger sliter med å ta den til meg, og smittes av løgntanker. På impuls fikk jeg igjen erfare Guds store nåde for meg. Uken etterpå, på teamtjeneste, fikk jeg lov til å gi videre litt av det han har gitt meg først. Også her brukte Gud meg, og jeg opplevde veldig konkret at mennesker viste meg tillit, ikke på grunn av hvem jeg er, men fordi jeg har Ham med meg.

Så var det veien videre, da. Rett før jul ble jeg innkalt til siviltjeneste. Selvsagt (pga. BiG) søkte jeg om utsettelse, og fikk det fram til 12. juni. Ytterligere utsettelse vil ikke bli innvilget, stod det i uthevet skrift, noe som betyr at jeg mest sannsynlig må ha siviltjeneste neste år. På en måte kan det virke kjipt å måtte "kaste bort" et år på Onkel Stat, men jeg har mine grunner til å tro at Gud har en finger med i spillet. Hvem, hva, hvor? er spørsmålet, eller kanskje mest hva og hvor? Foreløpig vet jeg lite, men kunne først og fremst tenke meg å jobbe i en menighet. Jeg orker ikke å bare slikke frimerker og koke kaffe i et helt år, og er takknemlig hvis jeg kan få være med å bidra i en eller annen sammenheng til at Gudsriket går framover. Jeg ville satt stor pris på hvis noen har lyst til å være med å be for dette, og hvis noen har noen gode tips er også de kjærkomne. Guds nådes velsignelse!

En annerledes julefortelling

2006-12-24T20:26:00.000Z

Til dere på BiG som ville ha julefortellingen, så ligger den altså her nå. Fant ut at det ble enklest slik. Til alle dere andre. Denne julefortellingen skrev jeg i forbindelse med en andakt på BiG. Dersom du har litt til å avse, kan du jo lese igjennom og gjerne gi respons.
"En annerledes julefortelling"
© 2006 Petter Nordgaard Lorentzen
(siden jeg er en veldig kjent forfatter og sånn som er redd at andre skal stjele åndsverket mitt)

Det var en smellvarm julidag i det Herrens år 2106. En liten gutt og mammaen hans var ute og gjorde unna lørdagshandelen.
- Mamma, kan jeg få en is. Mamma, mamma. Is!
- Slutt å mas, Simen! Vi har det travelt.
- Åhh, få en is da!
- Simen. Ikke mas, jeg er stressa nok fra før!
- Det er så varmt. Plis, du er verdens beste mamma hvis jeg får en is...
- Ja...Ja, ja vel da. Men da maser du ikke mer. Okay?
- Jess. Okay.
- Gå og velg deg en, da. Men skynd deg.

Simen forsvant rundt nærmeste butikkhylle, og ble ute av syne. Moren raste videre og plukket med seg ting som var notert på en liten hvit lapp med sirlig håndskrift. Hun enset ikke at Simen var tilbake før noen prikket henne på ryggen.

- Mamma, mamma. Jeg tok godteri i stedet for.
- Hæ? Sa du ikke at du ville ha is fordi det var så varmt. Jaja, blås i det! Sleng det oppi.

En pakke julemarsipan deiset opp i handlevogna.
- Hva? Simen...Hvor fant du denne?
- I hylla.
- Men du kan jo ikke...Jeg, mener det er jo...Nei, ikke nå?
- Julimarsipan er jo godt.
- Det heter ikke JULImarsipan. Det heter JULEemarsipan.
- Men det er godt!
- Det har ingenting med saken å gjøre. Den skal ikke være her nå!

Opprørt hastet moren til kassa med Simen på slep.
- Hva skal dette bety? Spurte moren til Simen ekspeditøren.
- Hva mener du? Spurte kassadama i en uinteressert tone, mens hun kikket opp fra et ukeblad og tvinnet tyggegummi rundt pekefingeren.
- Hva mener du med ”hva mener du”? Du ser jo ikke en gang på meg.
- Okay, da. Hva er det du maser om? Sa kassadamen surt, og la fra seg ukebladet.
- Se her, sa moren til Simen og slang julemarsipanen irritert ned på samlebåndet.
- Julemarsipan? På denne tiden av året?
- Er det så rart da. Det er jo juli!
- Det heter JULEmarsipan, ikke julimarsipan. Og JULEN er i desember!
- Hei du, slapp av litt. Du MÅ ikke kjøpe den der!
- Åhh... Bare, bare glem det!

De neste dagene fyltes postkassene rundt omkring i landet opp med julereklame, den ene mer innbydende enn den andre. Avisene kom med julebilag med artikler som: ”10 gaver til den som har alt”, ”Lei av fett- la julematen være lett”, ”Juleguiden- dette må du rekke før jul” og ”Unngå utbrenthet i førjulstiden- prøv juleYoga”. ”Jul” og ”juli” florerte overalt om hverandre og snart var hele handelsnæringen i julemodus. Mediene formidlet enkelte frustrerte stemmer, i et debattprogram lurte en innringer på hvorfor julerushet kom allerede nå. ”Julimarsipanen” er jo her, var svaret handelsstanden gav . Noen lyse hoder påpekte at det het ”jul” og ikke ”juli”, mens andre igjen svarte at det ikke hadde noen betydning. Det var på høy tid å begynne uansett. Og det var nesten alle enige i.

Likevel var ikke alt ved det vanlige. Ingen vet helt sikkert, men det kan ha startet med at et lite barn stilte et spørsmål (det gjør ofte det). Det som skjedde var i alle fall at fra å utveksle julegavetips og hvor mye penger man skulle bruke på julegaver, begynte folk å diskutere hvorfor de feiret jul. Det at julen hadde kommet ekstra brått på i år, gjorde at folk undret seg og tok ikke julefeiringen like selvfølgelig. Det var mange meninger og teorier ute og gikk. Noen mente at julen var til for å feire familien. Andre igjen sa at det hadde noe med en fest til ære for vinteren. Enkelte eldre mennesker mintes litt av noen gamle julesanger de hadde sunget som barn, men dersom ”et barn var født i Betlehem”, måtte sannelig ”Rudolf være rød på nesen, også”, og ingen hadde sett eller hørt noe til hverken rødnesede reinsdyr eller små Betlehemsbarn på lang tid, så dette var det nesten ingen som trodde på.

Det de fleste mente var at julen var noe griske butikkeiere og businessmenn på finurlig vis greid å innføre en gang for lenge siden.
- Jeg er så lei av alt stresset rundt jul. Vi må kjøpe hundrevis av gaver, vaske huset, bake kaker og pynte. Alt dette må vi gjøre inn i mellom all jobbingen. Dessuten må vi invitere mange slektninger og venner vi egentlig ikke liker på besøk. Skal vi ikke bare sløyfe hele greia, foreslo noen.
Siden alle var lei av julemaset og ingen ville gi bort pengene sine til griske butikkeiere og businessmenn, ble det etter hvert bred enighet om å legge ned jula.

Dette synes de aller fleste var en bra løsning. I tillegg var det samfunnsøkonomisk å ikke avbryte jobbingen i mange dager. Alle gikk derfor glade og fornøyde tilbake til jobben sin vel vitende om at det ville bli en roligere vinter i år. Snart snakket man igjen om været, politikk og krig og fred og sånn. De eneste som ikke likte at julen ble nedlagt, var barna. De likte å åpne pakkene og gå rundt juletreet. Men ingen hørte på dem uansett, og de fikk strenge beskjed om at ”nå snakker vi ikke mer om det”. Det tok ikke lang tid før barna også konsentrerte seg om andre ting. Det er ikke så rart. For barn på den tiden hadde enda mer å gjøre på skolen enn nå til dags. Og skole er som kjent veldig viktig.

Sakte men sikkert nærmet det seg 24. Desember. Da den tidligere så store dagen opprant, var det lite som minnet om en vanlig julaften. Presis klokken 08.00 begynte barna å samles i klasserommene og etter hvert fyltes kontorlandskapene opp av dem som var for store til å gå på skolen. Jeg skal ikke si at alle hadde glemt at det var julaften, men det var ikke så mange som husket det, og de som kom på det skjøv fort tanken ut av hodet.

Det ble julekveld, men det eneste som i det hele tatt ga et lite hint av julestemning var snøen som lavet ned. Tette snøfiller lå som et tungt teppe i lufta. Det virket som det aldri skulle slutte å snø, og snart dekket et tjukt lag snø bakken. Vanligvis ville alle små barn gledet seg enormt til neste dag, og brukt hele 1. Juledag til å kose seg ute i snøen. Kanskje prøve et nytt akebrett som de hadde fått til jul. I stedet satt de fleste barn og gjorde lekser, mens de fleste voksne irriterte seg over at det aldri sluttet å snø. Nå ville det bli vanskelig å komme seg på jobb i morgen med bilen, og timevis med snømåking lå foran dem.

Situasjonen hjemme hos Simen var akkurat den samme som i andre hjem. Han satt med et mattestykke som ikke gikk opp. Simen var en av dem som husket veldig godt at det var julaften i dag. Den gode maten, den fine pynten, julefreden som pleide å senke seg når pakkene var åpnet. Hvorfor måtte julen bli nedlagt? sukket Simen før han gjorde nok et halvhjertet forsøk på å vende tilbake til matteoppgavene. Plutselig ble det mørkt. Helt mørkt. Ikke bare der Simen satt, men i hele huset. Og heller ikke bare i deres hus, men nabohusene var også omsluttet av et stummende mørke. Gatelyktene hadde også lagt ned sitt virke. Moren og faren til Simen kom inn i rommet der han satt. Det så han fordi en lyskjegle fra det som måtte være en lommelykt, lyste opp deler av rommet.

- Sikkert bare et kortvarig strømbrudd, sa moren til Simen og skrudde på den batteridrevne radioen.
- Vi avbryter programmet med en kort nyhetsmelding. På grunn av store snømengder i løpet av de siste timene, har det skjedd en kortslutning på en høyspentledning. All snøen gjør det vanskelig å ta seg fram til stedet for reparasjon, sier en talsmann for Elkraft. Folk oppfordres til å holde seg i hjemmene sine og ta i bruk alt som finnes av varme klær, tepper og dyner for å holde varmen.

Det var lite som kunne gjøres nå. Den lille familien samlet seg i stua. Det tok ikke lang tid før tepper, ullgensere og dundyner ble hentet fram og bredt utover dem. Likevel, etter som kvelden gikk, ble det kaldere og kaldere inne i huset til Simen og de. Til slutt sa faren:
- Nei, dette nytter ikke. Vi må få fyrt opp et skikkelig bål.
Etter å ha samlet sammen litt mat og ved, labbet de ut i vinterkvelden. De var ikke de eneste som hadde tenkt den tanken. Overalt strømmet folk ut av husene med varme klær, mat og brensel. Siden det ville være mer effektivt å lage et stort bål, søkte snart folk sammen. Litt utenfor byen, ble det laget et kjempesvært bål. Folk satte seg tett i tett på medbragte sitteunderlag og bredte over seg dyner og ulltepper, og snart sprakte det lystig i et stort bål.

Det var en stor, men taus gjeng som satt rundt bålet. Folk spiste pølser, hamburgere og koteletter som de hadde tatt med seg hjemmefra og stekte på det enorme bålet som var midtpunktet i det hele. De begynte å bli ferdige med å spise, men fortsatt var det kunstig stille. En liten unge utbrøt plutselig.

- Se så klart den stjernen skinner, bestemor.
- Å, du skulle bare visst. En gang var det en stjerne som skinte 100 ganger sterkere enn det.
- Hvordan vet du det, bestemor? Spurte gutten.
Da jeg var liten pike pleide vi å synge en julesang som het ”jeg er så glad hver julekveld”. Den gikk slik.

Så begynte den gamle bestemoren å synge, og på et øyeblikk hadde Simen og alle de andre rundt bålet vendt oppmerksomheten mot den gamle damen.

”Jeg er så glad hver julekveld
For da ble Jesus født
Da lyste stjernen som en sol
Og engler sang så søtt”.

Noen svake røster sluttet seg til sangen. Det var gamle bestemødre og bestefedre som også hadde sunget sangen da de var små piker og gutter.

”Det lille barn i Betlehem
Han var en konge stor
Som kom fra himlens høye slott
Ned til vår arme jord”.

Snart sang alle som kunne sangen med, og de som ikke kunne den nynnet med, mens de lyttet til sangen.

- Men bestemor...? spurte den lille gutten da sangen var ferdig.
- Hvem var han Jesus? Som fikk stjernen til å lyse som en sol. Og hvem var det barnet i Betlehem som var en stor konge?
- Jo, nå skal du høre, gutten min. Alt dette skjedde for over 2100 år siden. Og det lille barnet som var en stor konge, var den samme som Jesus. Men han var ikke som andre konger. Har du noen gang hørt om en konge som ble født i en stall?

Og så fortalte den gamle bestemoren hele juleevangeliet om barnet i krybben, om Betlehemsstjerna og de tre vise menn. Og om englekoret som sang for gjeterne på marken

”Ære være Gud i det høyeste
Og fred på jorden blant mennesker som har Guds velbehag.”

Og så vakkert har nok aldri juleevangeliet blitt fortalt noen gang. Det var akkurat som alle rundt bålet så Betlehemsstjerna helt for seg. Og det var som om de var der i stallen da barnet ble født, og sammen med gjeterne på marken da englesangen fylte himmelen. Simen synes det var den fineste julen han noen gang hadde opplevd.

Siden den dagen har det alltid blitt feiret jul på de kanter. Ikke med stress og mas og pakker og styr. Men så vidt jeg vet, samles de fortsatt på mørke julekvelden rundt et bål og hører historien om barnet som ble født i Betlehem, og synger gamle julesanger om det som julen egentlig handler om: Guds sønn, som kom til jorden for å frelse verden.

God jul!

2006-12-24T01:43:00.000Z

God jul!
"And Man will live forever more
Because of christmas day"

Hvordan dele det mest dyrebare du har fått?

2006-12-06T11:30:00.000Z

Vi hadde temadag i går med Tore Thomassen. For mange er dette navnet ganske kjent. Han er en slags blanding av kristen trubadur, sangforfatter og andaktsholder. Temadagen dreide seg om formidling, og med særlig fokus på å få fram det en ønsker å dele i en andakt. Tore Thomassen er en god mann, en ekte fyr som ikke luller seg inn i pompøse formuleringer, men snakker rett fra hjertet.

Det som kanskje festet seg mest, var det han sa om humor. Vi skal ikke være morsomme eller underholdene, men dele og engasjere. Mange inkludert meg selv, bruker ofte humor for å nå ut til dem du snakker til. Og det er jo ikke galt om folk trekker på smilebåndet. Det kan jo være en veldig god ice breaker. Men å stole på at det du har å si er godt nok i selv er en utfordring. Folk i dag ønsker noe ekte og seriøst. Det er ikke nødvendig å kjøre et show med masse fiffige formuleringer og morsomheter, men det vi deler må være ekte og personlig. Vi snakker tross alt om Ordet over alle ord. Dessuten må vi våge å snakke om det som er vanskelig, slik at vi kan komme til Jesus med alt vi er og med hele livene våre.

Noe annet han sa som jeg kjente meg truffet av, var at vi må stole på det enkle. Når vi definerer synd som "å bomme på målet", kan det være en synd å snakke stort og altfor avansert. Det ligger til menneskets natur å først beskrive ting enkelt. Når et barn lærer å snakke begynner det ofte med det nære og enkle som "mamma" og "pappa", og først etterhvert lærer det å sette ord på mer abstrakte og fjerne ting. Vi må prøve å finne tilbake til de enkle ordene for å formidle det vi ønsker. Sist men ikke minst må vi la Gud få være stor, og ikke prøve å forklare alt ved Gud.

Dette fikk ihvertfall meg til å tenke etter hvordan jeg vil formidle Jesus. Tror kanskje at flere kan få noe å tygge på. Hvordan vil du dele det mest dyrebare du har fått

Dovre ExperiNz, dag 3

2006-11-28T20:28:00.000Z

Her kommer en post som burde vært skrevet for leeenge siden, nemlig dag 3 av Dovreturen.
Etter det traumatiske moskusmøtet (dag 2) slet ingen av oss med søvnproblemer den natten. Men en hendelse uti de små timer skulle i stor grad prege vårt syn på Dovre som noe annet enn bare en "koseplass". Det er vanskelig å slå fast et tidspunkt, men en gang i løpet av natten våknet vi begge (fant vi ut av morgenen etter) av en plutselig intens blafrelyd rett utenfor teltet, som varte et par sekunder. Trøtte som vi var, snudde vi oss rundt, gryntet og hvilte videre i Guds nådes dype søvn. Dagen etterpå fant vi altså ut at begge hadde våknet av denne lyden, og begynte å diskutere hva det kunne ha vært. Det hører med til historien at vi har snakket en mer om dette siden. Noe av det første som ble foreslått var om primusens "vindfangkappe" som er laget i tynn, foldbar aluminium kunne ha blitt tatt av vinden og vekket oss. Dette ble raskt utelukket fordi det hadde vært lite vind og fordi "vindfangkappen" lå pent brettet sammen. Senere på dagen fant vi også ut at flere av lunchbarene våre var blitt borte. Dette kombinert med nokså ferske moskusspor i nærheten av leiren fikk oss til å lure på om en moskus kunne ha tatt seg litt nattmat på vår bekostning. Det minst hyggelige alternativet kan du naturligvis tenke deg selv. Noe eller noen hadde kommet, rotet i sakene våre, tatt maten og stukket. Nå skal jeg være forsiktig med å påstå at noe slikt skjedde, og det kan godt hende det finnes en veldig fornuftig forklaring på det hele, men det er unektelig en ubehagelig tanke. Det er vanskelig å forklare og jeg sier dette med fare for å høres sippete og overdramatiserende ut; men når du er ute på en tur som den vi var på, du er godt inni fjellheimen, langt fra folk. Ensomheten synker inn, du begynner å forstå at du bare later som du er Lars Monsen, men er det ikke, vil det være lett å frike ut av en sånn småskummel hendelse. Heldigvis gjorde ingen av oss dette. Likevel synes begge det er skummelt å tenke tilbake på.

Da vi først hadde brutt leir fikk vi igjen se moskuser, denne gangen på andre siden av elven/bekken. Vi klatret et stykke opp i skråningen for å komme på trygg avstand fra den lille familien, som signaliserte med kroppsspråket at de var oppmerksomme på oss. Fordi vi måtte nedover i dalen dersom vi skulle komme oss videre, valgte vi å vente en stund og se om ikke moskusene ikke ville trekke bort fra oss. Å sitte der oppe i skråningen på trygg avstand fra dyr og sivilisasjon og se moskusene utfolde seg i sitt rette element, gav en slags tidløs følelse av å være i pakt med natur og forfedre, og var definitivt en av de beste naturopplevelsene i livet mitt. Rett og slett en majestetisk opplevelse, og Guds fantastiske skaperverk ble plutselig enda større i våre øyne. Sånn rent visuelt var det dette som skjeddel: De små moskusene sprang rundt og lekte (de springer veldig mye fortere enn du skulle tro), mens "Big Daddy" forholdt seg mer rolig beitet litt her og der, men slo til med å sprinte over en bekk i to store byks, noe som satte oss i et latterlig lys i og med at vi dagen i forveien hadde vadet over elven for å holde moskusen på avstand. Moskuser er flotte dyr!

Da vi omsider kunne starte dagsmarsjen for alvor, ble det først mye klatring. Vi prøvde å fiske i noen av vannene oppover her, men det var tydeligvis helt næringstomme vann, med smeltevann fra breer som eneste tilførsel. Jo lengre vi trasket oppover i skråningen, jo mer dødt var totalinntrykket. Etter å ha lagt bak oss det meste av dagens stigning kom vi ut på et slags platå. Det eneste vi kunne se var en slette bestående av en eneste steinrøys, kun avbrutt av fjell i det fjerne og noen større eller mindre pytter histen og pisten. Det høres kanskje ut som en grei etappe, og rent fysisk var den jo ikke så tung. Men det var så ufattelig tungt psykisk. Igjen er det vanskelig å beskrive føleslen, men det å gå i timesvis på noe som ga sterke assosiasjoner til "dødsskyggens dal" tærte på. Dette er altså ikke et forsøk på å "manne opp" turen, men det var det mest "døde" stedet jeg har vært i hele mitt liv. Hvis du noen gang har vært et sted du tenker at ingen noen gang ville finne deg hvis du plutselig falt død om, er du antageligvis inne på noe. Sitasjon var altså, to gutter gående i hjertet av Dovre på en tilsynelatende endeløs åpen steinslette uten noen form for vegetasjon, med en isvind midt i mot (ingen av oss likte å tenke på hva som ville skje dersom det blåste opp). Da vi endelig kom fram til en dal mellom fjellene som ikke lenge var fjærnt borte, var vi veldig takknemlige for å ha kommet bort fra "dødssletten", særlig siden det nå ble begynte å blåse kraftigere og det kom nok H2O for å oversvømme Sahara i løpet av kvelden og natta. Gleden ble imidlertidig kortvarig siden hytten (en Lesja fjellstyrehytte) vi håpet å kunne overnatte i, viste seg å være låst som bare det, vindet og regnet pisket imot og vi innså at natten kom til å bli en prøvelse både for teltet og psyken. Når du (eller strengt tatt mest bokseren) blir gjennomvåt i løpet av en nattlig og lynrask sprint tur-retur i blæretømmingsøyemed, og teltet blafrer som det truer med å gi opp kampen mot naturkreftene, da er det teltlivet på sitt beste!!! Neida, vi kom oss helskinnet, om enn ganske nedpsyket ved tanken på at 5 dager gjenstår, gjennom natten. (PS! Gidder ikke lese korrektur og redigere og sånn. Have mercy!) Over til Mathias!

Kort oppdatering

2006-11-05T23:48:00.000Z

Her skulle det egentlig vært en post om Dovre-turen, men pga. sykt mye som skjer, nevner lovsang på soldier cafe oppgaveskriving fra mandag-onsdag (lurer du på noe angående Salme 23, ta kontakt), og forberedelse på team tjeneste, møtehelg i mandal med lovsangsleding på lørdagen og diverse øvinger og forberedelser i forkant. Ellers kan jeg nevne at dagen i dag ble brukt til vasking, pakking og andre forberedelse til team tjeneste på Valdres fhs., neste uke. På kvelden var jeg og hørte Soul Children og Ansgar Gospel Choir i Grimstad frikirke. Hvilken konsert? Jeg ble utrolig imponert!

Alt i alt har det blitt liten tid til blogging. En kort liten oppdatering som denne, får holde. Jeg har det ganske greit, trives på skolen, men ikke tro at et år på bibelskole er et hvileår! Likevel anbefales det på det sterkeste! Lærerikt, spennende, sosialt, men det viktigste av alt. Jeg får vokse, gi, og bruke tid med Mesteren. Han forandrer meg! Ikke slik som verden, men slik som han fra han vevde meg i mors liv, har ønsket. Det blir ofte små og vaklende skritt. Men en dag skal forandringen fullføres, og jeg skal få lov til å bli helt ny i Ham. Det blir DIGG!

Som sagt reiser jeg altså på team tjeneste til Valdres folkehøyskole, neste uke. Vi er en gjeng som virkelig ønsker å se det kristne fellesskapet der bli styrket, og at det må vokse. Vi har også en god reise foran oss. Det hadde vært kjempefint om dere kunne bli med og be for dette gjennom neste uke.

Guds fred og velsignelse

Nåden

2006-10-18T10:23:00.000+01:00

Nådens paradoks er at du ikke kan gjøre deg fortjent til den. Overalt ellers i samfunnet er nåden betinget. En forbryter slipper å sone en betinget fengselsstraff dersom han oppfører seg bra. Vi tilgir hverandre og gir et løfte vi sjelden klarer å holde om at vi aldri skal gjøre det igjen, og dette er også betingelsen for tilgivelse. Guds tilgivelse stiller ikke betingelser. Samtidig er det lett å tenke at ved å leve et "sømmelig kristent liv" vil Gud bli fornøyd med meg, og at han er glad for å ha meg, med de ressursene og gavene jeg har, på laget. Det tar jeg meg selv i å gjøre. Men den ubegripelige og til tider "frustrerende" kjærlighetserklæringen, men mest av alt den rensende sannheten, er at nåden gis på tross av alt og ikke på grunn av.

Dette er de tankene som har kvernet rundt i hodet mitt i lang tid. Ofte føler jeg at jeg må bearbeide tankene mine og uttrykke meg på en måte, mest av alt for å selv forstå. Derfor har jeg prøvd å skrive en lovsang om dette. Her har jeg utrolig lite erfaring, så det hadde vært fint å få tilbakemeldinger fra dere. Vær frimodige!

Vers 1:
Engang var vi mørke
Nå i Herren er vi lys
Rik på miskunn valgte du meg
Ufortjent til herligheten
Å, hvor stort ditt offer var
Korsets kraft har satt en synder fri
Til evig tid

Ref.:
På tross av alt
Står du der med åpne armer
Tross min skyld
Herre, du forbarmer deg over meg
For Far min egen skyld var stor
Jeg elsket det av denne jord
Jeg sviktet deg med alt jeg var
Din sønn på korset var ditt svar
På tross av alt
Og ikke på grunn av

Vers 2.:
Du Døde mens jeg var i synd
Din kjærlighet var uten grunn
Kun av nåde er jeg frelst
Du tok min straff som var fortjent
Du vasket rullebladet rent
Nåden vil jeg aldri forstå
Den er her nå

Ref.:
På tross av alt
Står du der med åpne armer
Tross min skyld
Herre, du forbarmer deg over meg
For Far min egen skyld var stor
Jeg elsket det av denne jord
Jeg sviktet deg med alt jeg var
Din sønn på korset var ditt svar
På tross av alt
Og ikke på grunn av

Bridge:
Det hviler ikke på gjerninger
Din miskunn valgte oss ut
Hva har vel jeg å rose meg av
Når alt er gitt av deg Gud

På tross av alt
Og ikke på grunn av

Dovre ExperiNz, del 1

2006-10-15T12:35:00.000+01:00

Intro:
Dovreturen var ekstrem, og det er ingen overdrivelse for å sette oss i et "barskere" lys. Det tok tid å bearbeide inntrykkene, fordi det rett og slett var det mest strabasiøse og til tider utmattende vi har opplevd. Samtidig var det et møte med naturen som har satt dype spor. I de neste 9 ukene skal vi prøve å formidle noen av de erfaringene vi gjorde oss, og de inntrykkene vi sitter igjen med i etterkant.

Dag 1:
Dag 1 begynte med frokost på Burger King på Oslo S, etter noe så sensasjonelt som en tur med nattoget der du faktisk sover. Noen timer til med tøffing og vi var i Dombås, utgangspunktet for sommerens fjelltur, forhåpentligvis den første i en lang rekke.

Turen hadde krevd sitt av planlegging. Du vil ikke drasse på mer enn nødvendig på en nidagers tur inn i Dovreheimen. Mathias hadde lagt mye arbeid ned i å måle opp mengden mat/energi som var nødvendig for å holde oss i live, pluss litt til uten å fråtse. Vi tok høyde for tre fiskemiddager med potetmos i matberegningen, men ellers bar vi med oss alt. Etter nøysom pakking havnet sekkenes vekt på under 20 kg Per sekk, noe vi er veldig godt fornøyde med. Av dette var 7 kg. Totalt sett mat.

Før vi labbet av gårde inn i Dovreheimen, var det nødvendig å ordne noen praktiske "detaljer", som f.eks å kjøpe kart, fiskekort og legge opp ca. rute. Målet var fastlagt fra før av: Oppdal, et lite tettsted oppe i Trønderland, nord for Dovrefjell. GPS'en viste ca. 85 km. Luftdistanse. Luftdistanse langs ruten var ca. 120 km. Medberegnet høydeforskjeller og småsvinger ville det bli en del mer.

Etter et siste måltid med Statoil-wraps bar det i vei. Den første timen gikk vi langs E6, deretter noen timer på bratt skogsvei. For utrente føtter kjentes de 400 første høydemetrene godt. Synet som åpenbarte seg for svette byasøyne da vi brått kom over tregrensa og Dovregubbens vidder plutselig lå for våre føtter, var et syn verdig Han der oppe. Så langt øye kunne se var det bare vill vidde, med et unntak av noe langt sør-vest som så ut som en tyskercampingvogn, men som neppe var det. Veien videre gikk langs Dovre Canyon, et juv på 50 meter rett ned ved siden av stien. Vi kan vel begge med hånden på hjerte si at vi ble fylt med ærefrykt, der vi trasket langs en sti og kikket ned i noe som var dypere og mer fryktinngytende enn ....

Turens første camp ble satt opp midt mellom bakkar og berg nere ved bekken som delte denne delen av Dovre i to. Etter noen timer med fiske, satt vi igjen med omlag 10 deilige bekkørreter som også ble dagens middag. Å sitte der midt i den myke lyngen med mat hentet fra naturens spisskammer og bare se solen gå ned bak Dovrefjellene en lun sommernatt kalles enhet med naturen, og gir deg en opplevelse av ro og fred som du ikke finner noe annet sted. Trøtte og litt såre la vi oss på naturens egen himmelseng, svevende på et mykt lag med mose og lyng, med frisk luft i lungene. Vi sov godt den natten.

Hilsen Petter (og Mathias). Neste dag kommer neste uke på bloggen til Mathias. To be continued...

Dikt- mens vi venter på...et eller annet

2006-09-06T12:43:00.000+01:00

Fordi jeg er for lat til å skrive en lang post om Dovre og mitt nye og bedre liv i sør (begge deler kommer etterhvert), men likevel vet at jeg bør oppdatere bloggen for å holde den i live, kommer et dikt jeg skrev på toget på vei hjem fra Dovre når avisen var utlest og maten spist opp.

Odé til Gult hus

Hvem bor i det gule huset
Som toget raser forbi
Som verden raser forbi
Og som kun åpenbares
I et kort øyeblikk
I et lite blaff
Av eksistensens lys
Som brått skjules av farten
Av jaget etter å komme seg fram
Fra A til B
Uten å C
IndiviD
Haster det ViderE
Hva gjør de i det gule huset
Akkurat nå?
Bare en passasjer
Så det gule huset
Og trykket det
Til sitt bryst
En eneste ensom sjel
På perrongen
Som gikk av
Som fant sin havn
I et gult hus
Som raskt forsvant
Men som ble husket
Et stoppested på reisen
Et siste punktum
I eksistensens
Mysterium
Var et lite gult hus
Som sto fast

Ut av redet

2006-08-22T09:51:00.000+01:00

Jeg flytter hjemmefra. What? Hæ? Nå? Tuller du? oooohh...kuult? Eller?
Det er helt sprøtt å tenke på, men det slo meg da jeg kom hjem fra Dovre i går (kommer post senere om turen): Jeg har kun et par dager igjen hjemme. Kun et par netter til i den gode gamle senga mi. Snart skal jeg forlate byen jeg har bodd i siden jeg var seks år gammel, jeg skal forlate Mamma og Pappa, Oskar og Kristin og Shine. Og alle vennene mine, eller det vil si de som ikke allerede har flyttet. Jeg har gledet meg lenge til å flytte hjemmefra, å komme seg litt bort fra de vante rammene og mye av det som har definert meg som person. Men når det plutselig er her så kommer tvilen snikende. Er jeg virkelig klar for dette, hvordan vil det bli å bo uten familien min som jeg er så glad i. Likevel vet jeg at jeg må ut. Prøve vingene. Ingen fugl har noen gang lært å fly av å bli i redet. Men tanken skremmer meg. Å være alene. Ikke helt alene, men mye mer alene enn før. Det går nok bra. Men har jeg tatt de rette valgene? Truffet de rette beslutningene? Det er i sånne stunder når ensomhet og tvilen griper etter meg at jeg er utrolig takknemlig for at jeg har en pappa som blir med meg uansett og som er hos meg alltid, uten å ta kaffepauser. Jeg vet at han vil bevare meg på min ferd uansett hvor jeg ender opp, uansett omstendighet. Det kalles håp.

Torsdag er altså den magiske dagen. Da drar jeg og pappa først til Kristiansand og videre til Grimstad på lørdag for å installere meg på BIG. Men før det er det tusen ting som må ordnes og enda flere som skal pakkes. Avskjed med de vennene som fremdeles er i byen. Jeg må bare si takk for alt vi har hatt sammen, delt sammen, opplevd sammen og gjort sammen. Og ekstra takk til "gjengen": Øyvind, Lars, Endre og Eivind. Lykke til på folkehøyskoler og med studier, folkens. På onsdag er det G12-avslutning. Vi har hatt et fantastisk velsignet fellesskap. Det er jeg evig takknemlig for. Ekstra takk til deg Thomas, for at du har satt av tid til oss og for å ha vært en utrolig bra leder. Det har betydd enormt for meg og for hele gruppa. Også puls. Puls er genialt! Enkelt og greit. Takk til alle i puls for en flott tid og et flott fellesskap. Ellers vil jeg si hadet igjen til alle vennene mine. Ingen nevnt (ihvert fall nesten), ingen glemt. Håper vi treffes igjen snart. I mellomtiden- So long!

Edit: Jeg tar selvkritikk på den senere tids overeksponering av muskuløse, kjempekjekke østerrikere her på denne bloggen. Som ansvarlig utgiver er det min jobb å i møtekomme leserne selv om det skulle vise seg at den kvinnelige delen av publikum er totalt blottet for smak og etter all sannsynlighet heller mer mot lesbisk enn heterofil kjønnsidentitet. Heretter skal jeg bare legge ut bilder av gamle, halvfeite uattraktive menn. Coming up: Carl I. Hagen på stranda i Spania kun ikledd Speedo.

Slanking på tv

2006-08-08T18:32:00.000+01:00

Reality-tv ser aldri ut til å gå av moten. For tiden er det de mest "ekstreme" variantene som ser ut til å være de mest populære. Med navn som "Ekstrem oppussing" og "Extreme makeover" er det liten tvil om at forandring fryder. Det er rett og slett god underholdning å filme hus, bygninger og mennesker før og etter endringene finner sted. Så lenge forandringene er ekstreme nok. Et av de mest populære konseptene, som det finnes utallige variasjoner over, er å leite seg fram til sykelig overvektige personer, gi dem tid, dietter satt sammen av ernæringsfysiologer og personlige trenere. Legg til et kamerateam, et element av konkurranse og en dæsj premier som motivasjonsfaktor, og du har sannsynligvis en kassasuksess.

Disse programmene er med på endre folks liv. Vi snakker ofte om personer som står i fare for å gå en tidlig død i møte på grunn av helsefarlig overvekt, groteske matvaner, og rekordlave aktivitetsmengder. Det må være fantastisk for disse menneskene å få en mulighet til å ta tak i livsstilen sin og ved hjelp av tett oppfølging kunne forandre uvaner som har bygget seg opp over lang tid. Vi skal ikke kimse av betydningen for betydningen slankeprogrammene kan ha for enkeltmennesker. Større overskudd, økt velvære og livskvalitet er ønskelige konsekvenser. Dessuten kan det gi en mestringsfølelse å ta kontroll over sin egen kropp.

Men det finnes en bakside av medaljen. Det største ankepunktet jeg har mot slike programmer, er personfokuseringen. Mange av deltakerne har problemer med selvfølelsen etter livslang mobbing og sliter med utilpasshet i forhold til å befinne seg utenfor normene samfunnet definerer for kroppen. Da kan det være nedbrytende å delta i slankeprogrammer, rett og slett fordi det ofte ikke trekkes opp en klar grense mellom person og problem. Selv om ingen sier det rett ut, er det heller ikke ofte du høre noen som motsier det på tv; at som overvektig er du en mislykket og betydningsløs person, med svak viljestyrke, mens hvis du tar av deg 40 kg vil du bli mer verdifull. Det mange trenger å høre er at de er akkurat like verdifulle hvor mye de veier, men at de har et problem som vil påvirke livene deres i negativ forstand og kanskje forkorte dem og at de nå får en sjanse til å gjøre noe med. For dem som ikke klarer å innfri forventningene som stilles til hurtig vekttap. Hva med dem? Vil ikke de bare føle seg enda mer mislykket og ydmyket når de har brettet ut problemene sine på tv. Og hva med når kameralysene slås av. Hva da? Ikke alle vil greie å bevare den positive effekten uten tett oppfølging fra tv-teamet. En langvarig løsning med regelmessig oppfølging over et noen år etter at programmet er ferdig, hadde nok hjulpet veldig mange. Men langvarig slanking er vel ikke bra tv, og media har vel aldri vært kjent for å være julenissen selv...

Vinneren av slankekrigen 1972, Østerrike

2006-08-05T13:55:00.000+01:00

10 hverdagsmysterier:
1) Hvorfor vil vepser og andre potensielle smertebærere "være venn med deg", dvs. følge etter deg hele tiden, når det finnes en hel verden å boltre seg i?
2) Hvorfor har tallerkener, kopper og bestikk så utrolig dårlig stedsans? De finner jo aldri veien tilbake til skapet av seg selv...
3) Hvorfor tar alle gode tvprogrammer/-serier pause i samme øyeblikk som folk får ferie og faktisk har tid til å se på tv? Jeg bare nevner "That 70's show, "Seventh heaven".
4) Hvorfor er magre produkter som f.eks indrefilét dyrere enn fetere produkter som koteletter? Overalt ellers i samfunnet betaler man jo for mengden man får. Vil det ikke da være naturlig å betale mest for det som inneholder størst mengder energi. Tenk så greit om det hadde vært på samme måte med elektrisk energi.
5) Hvorfor, jeg mener det virkelig, hvorfor gidder folk å stå i bussen, når det er ledige seter overalt ved siden av helt normale folk, som sannsynligvis ikke er hverken mordere, voldektsmenn eller potensielle Rosenborg-trenere? Hvis integrering av utlendinger skal fungere, må man vel først bli kvitt fremmedfrykten for hverandre. Fremmedfrykten er jo så sterk at folk fra forskjellige bydeler er redde for hverandre (frykten for Storhaug-beboere er jo selvsagt helt berettiget).
6) Hvordan greier en snegle å komme seg inn på rommet mitt, snegle seg gjennom hele rommet og ikke sette et eneste merke bortsett fra en feit, ekkel slimstripe på kassen til gitaren min? I killed it! HIIAAIIIHH!!!!
7) Hvorfor gidder folk å kjøpe Diplom is når de heller kan kjøpe Hennig Olsen is?
8) Hvis høna kom før egget, hvorfor tok den ikke copyright på egget og ble styrtrik? Fordi egget må ha kommet før høna
9) Hvorfor krever Israel en fredsbevarende styrke bestående av flere tusen FN-soldater når de bare kunne bedt USA sende Arnold?

MAKE PIECE! OR I KILL YOU ALL! HIAAIIIH!!!

God musikk

2006-07-19T23:24:00.000+01:00

Når vi står og mater maskinen med våre daglige tonn med innstikk, er det greit å høre på litt musikk. I begynnelsen var jeg "proviantsjef", men når mange nok cd'er var gjennomhørt var det uhørt å høre dem om igjen, og drastiske metoder var nødvendige. På jobben lå det en bunke, hovedsaklig hjemmebrente cd'er med titler som "Ekta Randabergmusikk", "Manna Muzikk", SA (stavanger aftenblad) Forus "Trøkkeri" (dårlig ordspill på trykkeri), og ikke minst "Algårdhits"...Nja, skeptisk...

Og hvis du ikke var skeptisk fra før av, var det ingen grunn til å ikke bli det etter gjennomlytting. For å si det sånn: Jeg og Ole oppdaget en del musikk som trolig hadde vært skjult for oss like til siste spiker i kista, om vi ikke hadde hørt igjennom disse. Fra klassiske gutteroms-bad-ass techno remixer på "Dance Mania, vol. 3.0", via det absolutt mest forferdelige du kan tenke deg: En hårreisende remix av "Ameno" (laget av de Gregorianmunkene "Dorime...") der alt av overganger krasjet så maksimalt at vi først trodde det var hakk i cd'en og at den hoppet videre til neste sang. Til sist var det noen fantastiske uoppdagete lyriske perler. check out this rhymes:

"I'm gonna give you a lick of my razor tongue
/...
/Don't you feel I'm hotter than the su-un
/If you believe it or not, I'm just warming up"

"Honey
/I got a lot of money
/Do you wanna be my nasty girl
/Honey
/Shake that sexy body"

Den sangen som kanskje har vært til størst inspirasjon og trøst i tunge stunder må være sangen med den dypeste teksten jeg har hørt siden Günther slo igjennom. En lyrisk åpenbaring, rett og slett:
"Jag har en stor kuk
/jag har en stor grøn kuk"

Fytti, asså. Går det an. Jaja, hva forventer man når det har blitt snakket om dildoer og oppblåsbare dokker på pauserommet. Tilsvarende musikksmak. Du vil ikke tro hva de folkene hører på.

I tillegg var det en fantastisk versjon av "Lys og varme" av Åge Aleksandersen feat Evert Taube (?) feat Kim Larsen i beste D.D.E-trønder-trash--whisky-nordisk-forbrødring-stil. Det tar helt av når Kim Larsen kommer inn "Og soulen som gjikk ned i kveld, hun skæ skin før daj min kære, og foulen såm e fri, den ska vis vaj ou alt ska bli, majet lys og majet værme, tro og håp, det kæn do få med. Mænge tårår, tonge stonder, er jaj bæng for at det bli"

Jojo, det var litt nytt fra "Trøkkeriet". Kommer snart tilbake med litt omtale av ekte kvalitetsmusikk, som ikke er det samme som "ekta randabergmusikk".

"I'm gonna give you a lick of my razor tongue"

Mobil is back

2006-07-13T17:21:00.000+01:00

Etter å ha manglet mobil en stund, har jeg nå fått ny mobil. Slik ser den ut. En sensuell liten sak, som viste seg å være enda litt frekkere enn jeg trodde da jeg kom hjem, åpnet pakken og oppdaget at den var rød i steden for svart. Vel, vel. Sikkert ikke verdens beste mobil (en fjortis ville sikkert slaktet den), men nå har jeg kamera (uuuuhhh...) og radio (dobbelt uuuuuhh...). Gidder ikke å betale mye for en fancy pancy dancy mobil som danser på bordet mens den blinker i 8 forskjellige farger til Shakiras siste "hit", som den har lastet ned automatisk. Uansett er dette et framskritt for menneskeheten og evolusjonen går sin vante gang, min forrige mobil ble mistet utallige ganger i bakken og vasket to ganger i vaskemaskinen før i løpet av sine tre år her på jorden. Den var en seig liten sliter, akkurat som meg.

Det var uvant å være uten mobil såpass lenge. Ikke for det, jeg legger, til andres frustrasjon, ofte fra meg mobilen, men å ikke ha muligheten til å ringe/sende meldinger til andre var sært. Litt deilig også, men litt asosialt og upraktisk. Som Fredrik skreiv om på bloggen sin, du blir litt paranoid (i mangel av et bedre ord). Etterhvert begynner du å tenke: Hva om noen du har glipp av noe viktig. Tenk om den personen du helst ville ha telefon fra i hele verden plutselig fant ut at hun (!) skulle ringe til deg og ble møtt av en sleip østlandsstemme: "abonnenten du prøver å nå har skrudd av telefonen (eller ikke!), vennligst prøv igjen senere (når abonnenten har fått ny mobil". Jeg er glad jeg ikke spiller lotto for å si det sånn. Det bor nok en aldri så liten fjortis i meg, jeg må innrømme det. Det var deilig å få mobil igjen."Hey flknz, dre huzkr meg forzatt, lizzom". Må forresten beklage til alle dere som har sendt meldinger til meg nå i det siste og ikke fått svar. Forresten, beklager til alle som noen gang har sendt melding og ikke fått svar. Alt er mobilen sin skyld. Sånn, nå kan ingen bære nag til meg lenger. Og ja, sist men ikke minst. Jeg har fått MMS. Så...bomb meg med MMS'er. PS! Bilder av Brad Pitt, Johny Depp, Orlando Bloom osv. åpnes ikke, de kan sendes til Mathias :)

Status og mobilmangel

2006-07-06T16:37:00.000+01:00

Det skjer ganske lite som skjer for tiden. Det jobbes for å si det sånn. Hver morgen spretter denne kællen opp kl. 06.00, inntar en kjapp frokost og sykler av sted til pakkeriet i Aftenbladet på Forus, der jeg Ole storkoser oss med å putte noen daglige tonn med papir i en maskin. Så sykler jeg Forus-Stokka på ny, opparbeider meg ti liter melkesyre, kommer hjem og kanskje sover en times tid. Etter det blir det å prøve å være litt sosial. Men dette begrenses litt av legemets skrøpelighet. Jeg blir nødt til å legge meg tidlig, helst før halv tolv, noe som selvfølgelig aldri skjer. For mine kolleger går dette tydeligvis fint. Men så drikker de noen liter kaffe til dagen også (ingen overdrivelse). Det gjør ikke jeg. Faktisk drikker jeg ikke kaffe i det hele tatt. Til daglig drikker jeg en kopp eller to i uken. Nå er jeg totalt avholdende. Grunnen er at hvis du først begynner å gi etter for lemmer som skriker etter kaffe klokken seks om morgenen, er du etter 7 ukers jobbing koffeinslave for evig og alltid. Jeg hater å bli avhengig av noe, derfor drikker jeg ikke kaffi nå.

Det mest spennende som har skjedd er at mobilen min har gjennomgått en ekstrem forvandling

Det er nesten som en sommerfuglmetamorfose. Fra å være en kjedelig anonym mobiltelefon som viste tall, bokstaver og trøtte bilder, har den nå fått et nytt liv som fullverdig kunst. Det går ikke an å se på skjermen uten å eksplodere i gledesrus av denne kaskaden av farger. En knopp som har sprunget ut i livets vår, en elektronisk smaragd... yeah right. Greia er at skjermen er ødelagt, men telefonen fungerer sånn ca. likevel. Derfor: Hvis du ringer til den, kan du være heldig og få svar. Men jeg klarer av naturlige årsaker ikke å lese meldinger eller lese ubesvarte anrop. Derfor får du ikke legge meg for hat om du har prøvd å få tak i meg og det ser ut som jeg driter i deg. Jeg gjør ikke det. Jeg elsker deg. Men om du mot alle odds skulle få lyst til å komme i kontakt med meg kan du enten:
- Ringe hjem: 51 52 60 23
- Sende meg en mail (sjekker den ganske ofte): boffeliboff@hotmail.com
- Legge igjen en kommentar her på bloggen
- Troppe opp uanmeldt
- Sende flaskepost
- Bruke fantasien.

Det mest kjipe med hele greiene er at jeg ikke har numrene til folk. Hvorfor var det ingen som sa til meg før dette skjedde at jeg måtte lagre kontaktene på SIM-kortet. Bark og ved (akk og ve)! Men men, siden mobilen ikke er død, bare blind kan det vel fikses, det brukar jo ordna sej, det gjør e alltid. Sånn ellers. Bare å si fra hvis noen har lyst til å finne på noe mellom klokken 5 og halv elleve. Jeg er med på det meste...

Musikkprat i seine nattetimer

2006-06-23T02:48:00.000+01:00

Kanskje dette blir en ny spalte? Hvem vet? Denne gangen skal det ihvertfall handle om et av mine favorittband, nemlig Travis. Travis består av en fire kjernekarer fra det skotske høyland. De har ulik bakgrunn, flere av dem var godt i gang med kunststudier, helt til de møtte hverandre på en pub og bestemte seg for å lage band. Magi oppstod, Travis ble oppdaget og har i dag befestet sin posisjon innenfor alternativ rock/pop-sjangeren med hiter som "Sing", "Side", "Flowers in the window" "Why does it always rain on me" og flere andre sanger. Travis er utilsminket skots godmusikk, dominert av kassegitar med enkle grep og enkel melodi som fester seg på hjernen. Lett å spille, vanskelig å lage. Travis har også en mer melankolsk og litt særere side enn hitene, som stort sett er lystige og enkle. Disse sangene er vel så fine, spør du meg. "Dear Diary", "Follow the light", Neste album kommer om ikke så altfor lenge. Med seg har de bl.a Radiohead producer Nigel Godrich, som var involvert også i produksjon av the man who og the invisible band, samt Brian Eno, som ikke trenger nærmere introduksjon. Dette kan fort bli digg!

Til slutt et lite utdrag fra "The Humpty Dumpty Love Song" som er så utrolig vakkert. Finere kan det ikke bli sagt:
"All of the king's horses and all of the king's men
couldn't pull my heart back together again
all of the physicians and mathematicians too
failed to stop my heart from breaking in two

cos all i need is you
i just need you
yeah you got the glue so i'm gonna give my heart to you"

"Es ist sommer und die Sonne scheint" (tror jeg begynte samtlige tyskstiler med den)

2006-06-13T23:36:00.000+01:00

"Touch me, touch me/ I wanna feel your body/ Your body close to mine". Günthers "hit" (?) kan lære oss mye om vårt forhold til Gud. Eller blander jeg den sammen med en av Thomas sine sanger...?

***

5 gode grunner til å sitte inne og lese til eksamen:

1) Du slipper å bli solbrent.
2) Dersom plutselig en syk forsker slapp muterte ferskvannshaier ut i Store Stokkavatn ville du ikke blitt spist.
3) Du risikerer ikke å få "brainfreeze" av for mye is.
4) Du slipper å stå opp i 12-tiden og få dårlig samvittighet over å ha sovet for lenge.
5) Du har en god unnskyldning for å slippe å være sammen med eventuelle innpåslitne kjærester eller enda verre: Mathias!

5 symptomer på at du må roe ned lesingen litt:
1) Du lurer på hva fotball-VM er og hvorfor Norge plutselig har byttet fra røde, blå og hvite drakter til gule og grønne, og hvordan søren den tidligere UDI-sjefen må ha rota med statsborgerskap når Roberto Carlos og Ronaldinho spiller på det norske landslaget.
2) Du begynner å kjenne deg igjen i det som den (fiktive) "eleven" i læreplanen skal kunne, og synes at formuleringer som: "Eleven skal ha evnen til å gjere seg nytte av dei kunnskapane som vert formulert i læreplanen og kunne gjere greie for dei hovudmomenta som § 1.3 b.ab.@<$? listar opp knytta til dei ulike fagområda , og ellers kunne gjeve ein munnleg skilnad av alt mellom himmel og jord som ikkje er definert i pensum" egentlig er for snevre.
3) Du våkner opp midt på natten av at du selv roper ut: "Læreren er min venn. Han er der for å hjelpe meg, ikke for å grille meg."
4) Du sier til deg selv at "Kunnskap er makt" med fem minutters intervaller, og leser videre i leksikonet, tilfeldigvis om den tranbiotiske adioksidantresistante sengalske sjøgressfluen, hellig overbevist om at du vil få bruk for dette ved en senere anledning.
5) Du tenker at sommeren bare er en naturtilstand på planeten Tellus, der floraen skifter farge, ytre kosmetisk påvirkning og mindre ekvidistanse mellom planeten og Solen i det samme solsystemet sørger for en relativt betydelig temperaturøkning, og individer av arten Homo erectus kompenserer for varmen ved å dytte i seg en sterkt avkjølt konsistens av fløte og e-stoffer mens de venter på at den varmen som de hele tidligere resten av året har bønnfalt sin skaper om å benåde dem med, skal gå over.

DESSVERRE ER FALLER DE GODE GRUNNENE TIL Å LESE TIL EKSAMEN, OG DERMED OGSÅ FOREN FOR OVERLESNING BORT siden jeg etter fullført siste eksamen i rettslære, i henhold til §1.1.2a, jamfør "Lov om ferie i den allmennfaglige med administrative faglige videreågende skole av 1967" har tatt ferie med god samvittighet og faktisk også AVSLUTTET 12 ÅR MED SKOLEGANG. DEILIG OG DIGG, DOG MERKELIG! Tror ikke det har helt har gått opp for meg enda. God sommer alle sammen og til dere som fortsatt sliter skolebenken vil jeg bare si at jeg håper denne posten var til oppmuntring...

Min kveld som "kriminell" NB! Les hele selv om den er lang!

2006-06-11T00:28:00.000+01:00

Okay. Jeg burde så sinnsykt egentlig sove siden jeg må opp tidlig å lese til eksamen, men jeg må fortelle om opplevelsene mine denne kvelden. Dette er en godbit av de sjeldne:

Etter å ha tilbragt en koselig og fredelig kveld med Livi og Mathias oppe in the good valley hos Mathias, skulle jeg hjemover. Jeg hadde gått på rulleskøyter bort, men tenkte det ikke var så lurt å gå når det var mørkt. Særlig siden jeg hadde glemt hjelmen hos Mathias og hadde allerede gått hundre meter. Så jeg drøyde det. Det endte med at jeg gikk på beina. Det viste seg å bli et skjebnesvangert valg.

Da jeg kom bort til Odd Fellow-huset som ligger like ved madlaveien, så jeg at flammene slikket opp. Siden det var høy musikk og prating inne i Odd Fellow-huset tenkte jeg at de må ha fyrt opp et megabål bak gjerdet. Men det viste seg da jeg kom litt lenger bortover veien at på tomten til Viking redningstjeneste som er nærmeste nabo, stod det en husbåt/cabin cruiser som var helt overtent. Den stod og brant tett inntil huset ved Vikingstasjonen, noe som hadde resultert i at det også var begynt å brenn.. Straks var politiet og brannvesenet på plass og politiet lurte på om noen hadde sett noe (noe jeg ikke hadde) og skrev ned navnene og sjekket ID på vitner, deriblant meg. Sprøtt nok i seg selv, tenkte jeg. Ikke hverdagskost akkurat. Men det var først nå det begynte. Plutselig kommer en av våre nye landsmenn og sønnen hans bort mens jeg står og snakker med en politimann og en politikvinne, napper meg i genseren og sier:
- Du kan isje tenne på huset mitt.
- What! Ka skjer, tenke eg. Så tar den ene politidamen dem med seg og snakker med dem. Absurd!

Litt senere når brannen er så å si slukket, nevner jeg for politidamen at det sikkert ikke betyr noe, men at jeg møtte på noen gutter tidligere i kveld, som tente på en benk. Jeg, Mathias og Livi slukket en brann på en trebenk i Godalen som noen hadde satt på. (Vi så dem løpe avgårde oppover bakken). Mens jeg snaker med politidamen hører jeg på radioen at en av de antatte brannstifterne har på seg rød genser og svart caps. Aha, tenker jeg. Nå forstod jeg hvorfor jeg ble anklaget av han fyren, jeg hadde nemlig rød genser på meg. Men politidamen bare smiler til meg og sier at jeg er sjekket ut av saken. Yeah right! Det begynner å bli seint og brannen er slukket så jeg går bortover mot Kannik skole. Plutselig kjører en politibil opp på siden av meg og ruller ned ruten.
- Hvor kommer du fra, spør en politimann meg strengt.
- Eh, jeg har vært der borte med brannen, svarer jeg.
- Så du har ikke tent på brannen altså? (Hva er det for et spørsmål?!)
- Nei, har ikke det.
- Neivel. Politibilen bare burner videre rundt hjørnet i stor fart.
Forfjamset går jeg videre, over veien og mot Eiganes gravlund. Plutselig ruller en ny politibil opp på siden av meg.
- Hei, hvor har du vært?
- Jeg var bort med Viking redningstjeneste, der det brant. De sjekket ID-en min og noterte meg ned.
- Javel, har du vært sammen med noen?
- På veien bort derfra?
- Ja
- Nei
- Okay
- Jeg tror jeg har vært litt uheldig med valg av genser i kveld. Dette er tredje gang jeg blir stoppet av politiet.
- Javel, ha det.

Sykt, på veien hjem gikk jeg lange omveier, sykkelstier osv. for å slippe å møte enda flere politibiler. Jeg har aldri følt meg så kriminell i hele mitt liv. Jeg skal vedde for at hvis media i morgen skriver at politiet etterlyser en gutt i rød genser, er det et titalls nummer folk som har sett meg og tror de har sett brannstifteren. Jeg vet ikke om jeg tør å bruke denne genseren min mer. Stikkord: Traumer. Det jeg priser meg lykkelig over var at jeg var på feil sted til rett tid. Da jeg gikk fra Mathias, vurderte jeg å jogge, men fant ut at jeg ikke gadd. Hvor mistenkelig ville ikke dette sett ut på en skala fra en til ti: Å komme løpende forbi sånn ca. 15 minutter tidligere når jeg vil tro brannen antageligvis ble påsatt med en svart sekk på ryggen og for en gangs skyld hetten på den røde genseren oppe fordi det var kaldt. Jeg priser meg (og Gud) lykkelig for at jeg ikke jogget hjem denne kvelden og ihvertfall for at jeg ikke hadde på meg den svarte capsen som jeg ofte bruker om sommeren (hadde den på i går, på puls). Da hadde jeg vel ligget i en glattcelle nå, kan jeg tenke meg. For en syk kveld!

Snill kristen gutt eller "Pyro-Petter", samfunnsfiende nummer en

(NB! Jeg tar ikke ansvar for bytter mellom presens og preteritum framstilling siden det nå er veldig seint og jeg er litt skjelven :)

Smågodt

2006-06-06T21:12:00.000+01:00

Som mange med rette har påpekt ved enhver anledning er jeg ikke blant dem som rager særlig høyt over bakken. Siden jeg ikke har noe bedre å skrive om vil jeg gi noen gode grunner til å være liten og kanskje også krympe litt:
1) Du har kanskje opplevd å vokse ut av yndlingsgenseren din eller yndlingsbuksen din. Det har ikke jeg!
2) Når jeg har slitt ut et par fotballsko tar jeg bare fram et gammelt par fra skapet som ble fortere ukule enn slitte.
3) Fotball er en spennende aktivitet, særlig hvis gresset ikke er klippet på en stund. Da trenger du ikke dra til Afrika for å dra på safari. Maur er forbausende store!!!!
4) Du slipper å få kink i ryggen når du skal hente noe fra nederste kjøkkenskuff.
5) Du får frispark bare noen puster deg i nakken.
6) Du trenger ikke mer enn fingerbøl med øl for å bli full.
7) Oppvaskhansker blir et fullgodt familietelt for fem.
8) Som liten basketballspiller ville det ikke gjøre noe om man ble lam. Rullestolbasket ville være en fordel for karrieren.
9) Du kan le når noen skaller i taket og vite at du helt sikkert ler sist og best.
10) Du er på høyde med personer som Maradonna, Napoleon og Harald Eia.
11) Å gå ned 14 kilo i vekt ville gått på skjelettet løs.

Artikkelforfatterne er svært jordnære personer som vet hva de snakker om, og gir ut bok til høsten med tittelen: "Et jordnært kristenliv- vekst i det små"

Petter og Marit

Ære og hyllest til deg Jesus, du som for alltid vil være mitt forbilde

2006-05-28T04:48:00.000+01:00

Jesus du står fast
Når alle andre svikter meg
Et håp som aldri brast
Selv når døden kalte på deg
Satte du din lit til Ham
Du stolte på at Herren kan
Du gav din frykt, din nød og sorg
Du søkte tilflukt i din borg
Et håp som aldri svinner hen
Selv når angsten vokste frem
I Getsamene
Forrådt du ble
Av en av dine nærmeste
Du gikk i døden viss på at
Din Far var med deg selv den natt
Du følte deg så dypt forlatt
Naglet fast til tre i tro
På at din Gud er fortsatt god
På tross av tårer, blod og smerte
Fra Golgata et rop fra hjertet
Et ønske om å ære Gud
Med sjel og lemmer, hår og hud
Du tok den byrden som du fikk
Som urettferdig ble deg gitt
Du valgte bort den enkle vei
Jesus, jeg beundrer deg

Litt om noe

2006-05-25T16:52:00.000+01:00

Her er en vits jeg kom på helt sjøl:
Hvorfor heter det skjærtorsdag når Jesus brøt brødet?

Noen hunder er kule. Verdens beste hund, Shine, bor i Nedre Stokkavei 154, og hvilken overraskelse- der bor også jeg! Noen hunder er også dumme. I går var jeg og Shine ute på tur og så kommer det en stor og stygg rottweiler dassende. Av natur er jeg skeptisk til rottweilere, schaefere, dobbermenn og alt som ligner, eller som kan antas ut ifra en stereotypisk overflatisk betraktning å ha voldelig motiverte instinkter. Heldigvis er den i bånd, tenkte jeg. Shine stod og snuste ut i veikanten og jeg så at den store, stygge "rotta" bare siklet etter å herse med den elegante lille engelske setteren min. Jeg regnet med at eieren til "rotta" også ville oppdage dette, men dum som hun var slakket hun flere meter på båndet akkurat idet de passerte oss, noe som førte til at "rotta" stormet fram og tok seg et jafs av baken til Shine. Da jeg kom hjem så jeg at det faktisk var et bittsår der, jeg hadde trodde "rotta" bare var ute på bøllestreker av ikke-voldelige-men-veldig-hierarkisk-maktdemonstrativ karakter. Dumme kjøter! Her er noen bilder av verdens kuleste, peneste og mest kosete hunden i byen.

Besides I've found out that sometimes the Bible is like better to read in English. Jeg har en av de rød gideon Biblene (dvs. nytestamente). Jeg fant den i bokhyllen min, og begynte å lese litt i den. Og vet du hva jeg oppdaget. At Bibelen på engelsk på mange måter er skrevet på et mye mer levende språk enn den norske. Det kan hende at det norske språket har utviklet seg fortere, men det er ingen tvil om at språket ligger tettere opp mot dagens i den engelske utgaven enn i den norske. Jeg må nesten vurdere å kjøpe "fullversjonen". Ja, jeg vet at det har kommet en ny norsk bibeloversettelse, men jeg synes det er givende å lese godboka på engelsk innimellom. Anbefales!

Lengsler

2006-05-15T09:38:00.000+01:00

Drømmer og lengsler er noen av de sterkeste drivkreftene i mennesket, tror jeg. Selv er jeg nok en drømmer av natur. Og det er jo en bra ting. Det gir framtidshåp og noe å jobbe mot. Poenget er hva en lengter etter. Men jeg forstår nå at de konkrete lengslene jeg har hatt, på mange måter er litt falske. En lengsel etter å dra til utlandet for å studere, var lenge veldig sterk hos meg. En annen lengsel var å få en kjæreste. Likevel ser jeg nå at det er ikke dette jeg virkelig lengter etter. Vi mennesker har så utrolig lett for å rette fokuset mot jordnære, konkrete ting i stedet for å rette blikket mot himmelen. Ikke det at det å dra til utlandet eller ha en kjæreste ikke er bra ting. Men full lykke og tilfredsstillelse vil jeg bare finne i Gud. Det handler om å gå direkte til kilden. Tross alt er det jo han som har gitt oss alt, til og med de konkrete lengslene våre. I stedet for å fylle seg med det som verden har å tilby; velstand, egoisme og vekslende følelser, er det jeg egentlig lengter etter, å fylle meg med Gud og Den Hellige Ånd. Jeg vet at Han vil det beste for meg, og at han sørger for meg så jeg har det godt. "Søk først Guds rike, så skal dere få alt det andre i tillegg." Det var det som lå meg på hjertet i dag

Media og respekt for begge sider av saken

2006-05-08T11:18:00.000+01:00

Thomas har vært flink til å tukte media, på en elskende måte, vel å merke. Nå er det min tur til å ta for meg den fjerde statsmakt. I dagens utgave av Stavanger Aftenblad under spalten "Ytring" kan vi lese om Isioa Daniels synspunkt på homofili, preget av en oppvekst i Nigeria, og studenttilværelse i England og Norge. Hun peker på dobbeltmoralen i det nigerianske samfunnet, der strutsekomplekset råder, man later som man ikke ser at folkets seksuelle normer avviker fra det konservative muslimske og til dels også kristne verdisynet, et syn som forfektes av landets styresmakter. Daniels synspunkt er forsåvidt ikke særlig radikalt. Hun mener Norge på lik linje med Nigeria har liten aksept for homofile, og at vi bør se til England, der alt naturligvis er mye bedre.

Ikke uventet får også verdslige kretser et rapp over lanken. Frelsesarméen, O.C. Kvarme osv. går alle inn i svarteboka pga. mangel på liberale holdninger til homofili. Heller ikke dette er en sensasjon, men i likhet med mange andre går artikkelforfatteren til angrep på konservative kristne menigheter for deres syn på homofili. Det er klart man skal ha debatt i et samfunn, det er det vel få som sier seg uenige i. At også kristne til tider må tåle å være gjenstand for opinionens kritikk, blir en naturlig konsekvens av det. Vi er kalt til å leve annerledes, og det innebærer å ikke følge minste motstands vei.

Homofili er et vanskelig og ømtålelig emne, Man skal være veldig varsom med å tråkke andre på tærne, særlig når det gjelder homofili, abort og andre vanskelig problemstillinger, siden mange lett kan føle seg fordømt. Derfor har jeg ikke noe mål om å diskutere dette på en blogg. Det som derimot provoserer meg er måten ikke-kristne tror de har en slags suveren rett til å forandre på min og andres tro på områder der kristen tro ikke er forenelig med samfunnets verdisyn. . Mange mener at kristne mangler respekt og forståelse for homofile, men svarer med å gå til frontalangrep på det vi tror på. Det er vel ikke særlig respektfullt? Hvis det skal være noe poeng i dialog, må begge parter vise respekt for den andre. Det må ikke bli sånn at det som vi kristne sier bare skal avfeies som religiøst snikksnakk, mens andre samtidig forventer en dyp respekt for deres synspunkt.

2006-05-02T20:37:00.000+01:00

Jeg våknet en natt av en underlig drøm
Her var så stille
- Et lite stønn
Fra vekkerklokka
05.55
Søren heller
Opp igjen

En helt ny dag
- En helt ny vår
Men nyrealismen i veien står
For i dag er det fagstil
i faget norsk
Om Ibsen og Kielland
Men, akk jeg er dorsk

"Du må ikke sove"
- Det vet jeg vel
Men jeg blir så trøtt
Når det går mot kveld
Derfor må jeg nå tidlig opp
Og lese pensum
- Min arme kropp
Jeg er ikke bygget
for tidlige timer
Vil ikke våkne
Når klokken kimer
Hjelp! Tentamen blir en flopp!

Men puh, det gikk greit
Også denne gang
Jeg kjenner jeg får en indre trang
til å prise Gud
For at fagstilen finnes
Jeg er ikke eldre enn at jeg kan minnes
De dager da fagstil var fremmedord
Når skolen var slutt
Et englekor
Av knøttsmå elever
Med digre ransler
Jublende løp vekk
Fra skolens skanser

Nei, livet var ingen dans på roser
I tiden da pensum kom i små doser
Da 3X3 var, er og ble 9
Måtte ei deles og ganges med pi
Da sorgen var liten
Og fritiden stor
Da livet var enkelt og gikk sin gang
O, store Gud, hør min klagesang!
Hør, hver en elev; la oss klage i kor!

Men alt i alt så har jeg det greit
Lesing akseptabelt, tentamen streit
For Halleluja, det går mot slutten
Av skole "as we know it" for denne gutten

Neste år blir det bibelskole
For en skolelei liten ungfole som meg
Å ja, det har vært en kjempelang vei
Men endelig ser jeg lys i tunellen
Får håpe jeg unngår kjempesmellen
Og kommer meg gjennom eksamenstid
Med lite fravær og masse vit

Men nå tror jeg nok at mitt dikt går mot slutten
Nei, har du sett, her slutter trudelutten
Om Muuumi....

Ma-ma-ma-ma-ma-ma-ma-ma-ma-ma
Pa-pa-pa-pa-pa-pa-pa-pa-pa-pa
Ma-ma-ma-ma-ma
Pap-pa-pa-pa-pa
Mam

Re:Flexion on languich differenzes

2006-04-26T14:10:00.000+01:00

I første delen av påsken var farmor på besøk. Noe som fascinerer meg er forskjellen mellom "gamle" og "unge". Ja, jeg setter folk i bås. Punktum. Farmor f.eks. har et helt annet språk enn meg. Ut i fra et lingvistisk ståsted ville det være dekning for å si at vi snakker to forskjellige sosiolekter. Selv er jeg nok i større grad påvirket av amerikansk kulturimperialisme enn hun er (anglifisering). Vi er oppvokst i forskjellige deler av landet (hun har vokst opp utenfor Oslo) i to forskjellige epoker, kan man vel si. Derfor synes jeg det er litt morsomt med sånne uttrykk som "gamle" folk bruker. Her kommer noen ord og uttrykk som farmor og/eller andre "gamle" bruker:

Du store allpakka
Du store mi tid
I all verdens rike ("..land og..." legges til mellom "verdens" og "rike" ved behov for en ekstra kraftig salve.)
Aldeles
Alminnelig
Særdeles
Gruuuusomt (ja, hun sier det på den måten)
Nei, nå står ikke verden til påske (noe som er motbevist gang på gang, faktisk begynner den på en måte ved påske siden Jesus stod opp da)
Nei, nå har jeg aldri sett på makan
Herlighet! (Kraftuttrykk, skal "pustes" ut i tre støt. Hhher-lig-het)
I himmelens navn

Hva er dine favoritt "eldreord"?

Farmor i vant positur på hytta

My Easter in the year 2006

2006-04-19T16:25:00.000+01:00

Herlig! En ny uke. Nye lekser, prøver, fremføringer og andre uimotståelige fristelser. Uken min begynte bra. Mandags kveld i tolvtiden rett før jeg skulle legge meg, fant jeg ut at jeg skulle ha bokframføring dagen etter. Og jeg hadde lest 50 av 250 sider. Hadde bestemt meg for å ta en "sovepause" dagen etterpå grunnet total utmattelse og mangel på søvn, men jeg måtte stå opp kl. 10, sprenglese 200 sider og komme meg opp for å ha fremføring/samtale med læreren.

Men påsken var ihvertfall bra. Tradisjonen tro (ja, ting blir tradisjon når de skjer for andre året på rad) dro jeg på leir med misjonskirken til Hemsedal. Der bodde vi på KRIK høyfjellsenter. Es war alles super. Greit nok vær, flotte bakker og hyggelige folk. Møtene ble veldig spesielle, først og fremst fordi de fleste ikke var kristne og det merkes. Det ble ofte litt tungt helt fram til folk fikk lov til å gå og hedningebermen stormet på dør. Men jeg tror at Gud rørte ved veldig mange hjerter på denne turen. Misjonskirken levde opp til navnet, og hadde veldig klar evangelisering på møtene. I fjor var det flere som ble kristne i løpet av leiren. Forhåpentligvis fikk i hvert fall mange noe å tenke på også i år. Skikkelig gøy å få være med på en sånn greie. Anbefales! Dessverre fikk jeg ikke sett "passion of the christ" denne påsken. Det er en vanvittig bra ting å gjøre i påsken, for å minnes det han gjorde for oss på korset for et par milleniumer siden. Det som ble min beste åndelige opplevelse i påsken var en setning i en lovsang som jeg ikke husker navnet på. Av og til bare blir noen ord så utrolig virkelig. "Jesus har gjort mer enn nok for deg". Ganske selvfølgelig og alt det der, men disse ordene bare rørte ved meg på en uforklarlig måte. Tror det må være den gode måten de sier at Jesus har gjort alt for oss. Han skylder oss absolutt ingenting, men vi skylder Ham alt. Det er det påsken handler Ham. Hallelujah, folkens! Jesus har stått opp fra de døde.

Operation: Playground Experience

2006-04-10T21:40:00.000+01:00

Hva gjør du når fotball-/joggeøkten er unnagjort, dagens dose med gitar er spilt osv.? I dag ble Marit (Søskenbarn og ACTA-elev) skrevet ut fra sykehus. Etter å ha fått en infeksjon på vei hjem fra Team-tur til Kambodsja (dvs. på siste etappe fra Amsterdam til Stavanger), ble hun lagt på isolat. Når vi besøkte henne måtte vi ta på oss hansker og påskegule smittevernsfrakker. Ganske høy X-files faktor. Men i dag ble hun altså skrevet ut og ville ut å gå en tur. Cus, sis Kris og jeg tok en tur ut. Egentlig var planen å trave litt nede ved stokkavatnet, men endte opp med at vi testet lekeplassene i nær området. Lekeplassene ble dømt ut fra følgende kriterier: Fornøyelsesverdi, kreativitet og sikkerhet.

Lekeplass ved stokkabrautnet nr. 1: Juryen var enig om at dette var en litt trøtt lekeplass. Ingen spennende leker, med unntak av en ganske morsom springfjærhest. 2 stjerner i Michelin-guiden.
Lekeplass ved stokkabrautnet nr 2: Litt bedre enn den første. En brukbar sklie, men huskene/dissene var alt for lavt montert og benken var skeiv.
Lekeplass i Konvallstien: Testens soleklare vinner. Ikke bare har denne lekeplassen de suverent beste huskene i testen. Turneringer, en bra sklie, et stativ der du klatrer hengene etter armene, to dumper/vipper, og best av alt: To plasthunder på skinner som du kan ri fram og tilbake. Kjempegøy, syntes hele juryen. I tillegg var lekeplassen familievennlig. Flotte benker der pappa kan sitte å drikke kaffe og lese dagens Aftenblad. Dette holder til 5 av 5 stjerner.
Lekeplass i Blomsterveiene: En kjempemorsom spiralsklie som alle likte. Dessverre holder det ikke til mer enn tre stjerner fordi resten av lekeplassen var kjedelig. Men sklien/rutsjebanen var morsom.

Vi vurderte å sette opp skilt på lekeplassen med stjernene, og merke av lekeplassene på kart, og selge dem til cruiseturister i byen, men i steden gikk vi hjem. Morsom påskeunderholdning for alle. Jeg er glad for at jeg er så lav og fremdeles så ung at jeg kan leke på lekeplassene uten at SÅ mange ser rart på meg. Jeg tror egentlig at folk får unger så de kan leke igjen med god samvittighet. Og det er ikke så rart. For det er gøy å leke!

Rapport fra Rogaland

2006-04-05T13:17:00.000+01:00

Konkurranse: Lag en teitere tittel

Jaaa....
Hmm....
Tjaa.... Hva skal jeg skrive om? Jo, jeg har fått meg sommerjobb. I 7 lange uker, inkludert en opplæringsuke, skal jeg jobbe i pakkeriet i Aftenbladet på Forus. Drive med litt ymse aktiviteter. Vaske litt, rydde litt, men først og fremst passe på at maskinen som stikker inn innstikk i avisene har nok av nettopp innstikk. Hvis du lurer på hva et innstikk er, så kan jeg si deg at det er noe som er stukket inn, i dette tilfelle papirlapper som forteller deg hvor du fortest mulig kan bruke opp pengene dine og samtidig få mest mulig igjen for dem. Så hvis du i en vill gledesrus over å ha mottatt sommertilbudene fra elkjøp, lurer på hvordan de egentlig havnet i postkassen din, kan du sende meg en varm tanke. I sommer blir jeg nemlig en viktig del av reklamedistribusjon-via-Stavanger-Aftenblad-prosessen.

Sånn ellers. I dag hadde skolen Eritrea-aksjon. Ikke verdens gøyeste jobb å gå med bøsse (merk: Ikke børse, som noen eldre mennesker anklager oss for å gå rundt med), men det betyr mye for skolen som får pengene. Men i år greide jeg faktisk å samle inn 1270 kroner på ca. enogenhalv time. Mye av grunnen til det var at jeg møtte verdens snilleste gamle dame i Lassablokkene. Etter å ha vært litt mistenksom og stilt noen kritiske spørsmål, åpnet hun portemonéten på vidt haigap og bladde opp en frisk 500-lapp som hun puttet på bøssen. Jeg holdt på å få sjokk. "Vi har det jo så godt her, vi. Det er viktig å hjelpe dem som ikke har det så bra", sa hun. Respekt, sier jeg bare. Et skikkelig raust menneske. Jeg digger sånne folk. Her om dagen så jeg en mann som gikk med rullator og fuglekikkert rundt halsen. Ikke gikk det spesielt fort med ham og skral til beins var han også, men ut å kikke på fugler skulle han selvfølgelig. Jeg håper at når jeg blir gammel kan jeg bli som disse folkene, ikke egoistisk, og at jeg fremdelse brenner for det jeg tror på og dyrker interessene mine, selv om ikke beina eller andre kroppsdeler ikke alltid lystrer hodet.

"Ut av skapet" eller "Going back to my roots" eller "I pølsemannens klør/klype" (intern)

2006-03-20T21:06:00.000Z

HA! Innrøm at du tenkte tanken på at jeg hadde skiftet fil. Buuuurn!!!! Jeje. Men vi snakker altså om et skap. Og ikke et hvilket som helst skap, vi snakker om gjøre-til-neste-år-skapet. Det har seg nemlig slik (pipesmatt..) at for riktig lenge siden, ja kan det ha vært så lenge som en uke siden, var jeg fremdeles meget usikker på hva jeg skulle ta meg til. No longer, for å si det sånn. I en stund har jeg visst at jeg skulle på bibelskole. Planen var altså å søke på noen bibelskoler som hørtes bra ut og så fikk jeg se hva jeg kom inn på. De fleste bibelskoler har en IKT-utvikling som selv dinosaurene flirer av, der de står og støver ned på arkeologisk museum. Det er snakk om å printe ut sitt eget skjema og så poste det seinere. Rett og slett litt "yesterday"! Webbasert søknad er faktisk ikke SÅ vanskelig

Men det var en skole som hadde internettsøknad og det var bibelskolen i Grimstad (populært kalt "BIG" som i "stor", bare på engelsk og med store bokstaver). Etter kort tid, før jeg hadde fått ut fingeren og fått søkt på andre skoler fikk jeg en oppringning av the man himself, BIG-rektor, herr et-eller-annet som sa at det var ledig plass til meg der. Noen dager senere fikk jeg en giro der det sto at jeg måtte betale en medlemsavgift snarest mulig om jeg ville være sikret plass.

Da hadde jeg plutselig en "case", for å bruke et ord jeg virkelig hater. Jeg måtte bestemme meg! ouch. Ikke så lett når du ikke er sikker. Hadde jo tenkt mye på å gå forskjellige andre bibelskoler, bl.a. ACTA. Tror det er veldig bra undervisning og en kjempeinvestering i livet som de selv sier, men likevel. Bo i Stavanger enda et år, flytte 2 km til Mosvangen (for hjemmefra vil jeg flytte uansett. For all del, jeg har en hyggelig familie og alt det der men jeg bare kjenner meg så utrolig klar for å flytte hjemmefra). Jeg klarte rett og slett ikke å forsone meg med tanken på dette, eller kjenne på en god følelse, og jeg ba om at Gud måtte fylle meg med lyst for det som var hans plan for meg.

Dagene etter at jeg hadde fått velkomstbrevet kjente jeg bare mer og mer at dette hadde jeg lyst til. Dette virket spennende, og etter å ha snakket med ungdomsprest-Sigbjørn som har gått på bibelskolen i Grimstad og hørt om hvor utrolig bra han hadde hatt det (eller heter det alltid vitnesbyrd når prester øser av egne erfaringer), fikk jeg bare enda mer lyst til å tilbringe neste år i Grimstad. Men en avgjørelse måtte jo tas. Så jeg ba til Gud: Hvis dette er et blindspor må du ta bort den gode følelsen jeg har for dette. Eller: Hvis jeg fremdeles føler for BIG i morgen, så går jeg for det og velger å tro at Han vil velsigne det valget jeg tar. Ingenting endret seg i løpet av natten og på fredag tok jeg avgjørelsen for hva jeg skulle gjøre neste år.

Konklusjon: Neste år blir det Musikk og Formidling på Bibelskolen i Grimstad. Overraskende? Kanskje litt, men jeg tror det blir et kjempeår, både åndelig, sosialt og musikalt. Det dere kanskje ikke visste er at jeg har bodd i Grimstad før, fra jeg var 2-5 eller 6 år. Så det blir et hjertelig gjensyn med Åsmund og resten av familien Lindemann, Levermyr stadion (der Jerv holder til), Torleif med Traktoren og alt det andre som har festet seg til hjernebarken fra min gylne ungdomstid på det bløde sørland. Faktisk snakket jeg rein Grimstad-dialekt før jeg kom til Stavanger, men det er en helt annen historie.

Da jeg skulle skrive denne posten skrev jeg "www.mrlorenzo.com" (etternavnet mitt er lorentzen, derav navnet, hvis noen lurte) som er pålogginsnicket mitt istedet for "www.blogger.com" i adresseboksen min. Anbefaler en titt innom denne siden. Dette er slik jeg ser for meg karrieren min etter et år på Musikk og Formidling :D

Iz på stokkizzen

2006-03-16T18:42:00.000Z

Vi snakker lørdagspizza! Eller ihvertfall noe annet godt. Digg med ekte biff! Eller skiføre på Stokkavatnet...
Ja, det er faktisk sant. Deler av stokkavatnet eller ihvertfall et lite (bibel)belte langs kanten er snødekt og det er bare å spenna på seg skøyteskiene. O salige stund uten like. Han lever, han lever ennu (så lenge isen holder). Riktignok har ikke preppemaskinen lagd klassiskspor (merkelig nok), men å skøyte funker faktisk greit nok bortsett fra litt dårlig stavtak til tider. Selvfølgelig har jeg testet dette. Og dette er ikke fake! Tok noen herlige vinterbilder fra min ekspedisjon fram og tilbake til pumpehuset. Da møtte jeg på en litt tvilsom sprekk. Siden jeg ikke er helt moden for å bli paralympicsutøver snudde jeg her.

Etwas Kristelich

2006-03-08T17:25:00.000Z

Hva er det egentlig med døden? Jeg har tenkt mye på i det siste. Bibelen snakker mye om at Jesus vant over døden. Det betyr at vi får evig liv, ja. Men det sier også noe om måten vi skal leve vårt liv her på jorden. Ikke bare er det at vi har fått evig liv vanskelig å forstå i seg selv, hva slags betydning det får for oss her og nå kan være enda vanskeligere å ta inn over seg.
"Også evigheten har han lagt i menneskenes hjerter. Men de fatter ikke det verk som Gud har gjort fra først til sist", står det i Forkynneren 3, 11. Jeg tror vi kristne lar oss begrense alt for mye av døden. Dødsfrykten er en mye sterkere kraft i oss enn vi kanskje tror eller ihvertfall vil vedkjenne oss. Det at vi døden setter en stopper for tiden her på jorden, går det ikke an å komme bort fra. Men vi har jo en hel evighet etterpå til å gjøre alt vi ikke får tid til her og nå. Dette gjelder også for valg. Et eksempel fra mitt eget liv: Jeg står foran valget om hva jeg vil gjøre til neste år. Vet at jeg skal gå på bibelskole, men ikke helt hvor. Det er litt kjipt å måtte velge. Hvorfor? Fordi jeg må velge bort noe. Kan liksom ikke gjøre alle tingene jeg vil gjøre, eller være der alle de folkene jeg trives med å ha rundt meg, er. Derfor er det utrolig godt å kunne vite at døden ikke er siste stopp. Uansett hva det blir til, hvor jeg ender opp så kan jeg henge med kule folk i himmelen. Vi skal den beste reunion-festen ever i himmelen! Det er stor trøst i dette, synes jeg. Men alt er ikke bare bra. Dessverre kommer ikke alle folkene jeg vil henge med i himmelen, til å være der. Døden kommer til å bli siste stoppested for noen, hvis ikke vi blir enda flinkere til å få med oss folk på reunion-festen. Derfor er det viktig å gjøre det vi er kalt til! En ting er helt sikkert. I himmelen kommer det til å bli nok av tid. Tid til å ha det gøy! Det vi går glipp av nå, kan vi ta igjen seinere. Himmelen er undervurdert! Gjør som denne karen og bruk tiden på jorden godt.

Back in da hood

2006-03-03T16:55:00.000Z

Vinterferien er over, men hva gjør vel det når det er snø her hjemme. Å jo, vent litt. NÅR DET FOR EN GANGS SKYLD ER SKIFØRE I STAVANGER SÅ ER JEG GJENNOMFORKJØLA OG MÅ HOLDE MEG INNENDØRS . AGGGH!!! For å si det sånn. Å legge seg i senga og høre på musikk når vinduet står oppe til en "liten lufting", er ikke å anbefale. Det kan hende du våkner opp "litt seinere" med minus 10 grader i rommet, og et hode som holder på å sprenges av bankende bihuler, tett nese og diverse andre kjipe ting. Dessuten er det langt fra sikkert at du blir bedre av å gå en skitur morgenen etterpå på trass i og med at det er siste dag i vinterland på leeenge. Konklusjon: Hadde jeg vært viking ville værgudene ha slitt big time. Komme hjem syk til flott vinter er KJIPT!!! Jaja. Etter en liten uke på Hovden, har jeg funnet ut noen ting: 1. Det blir deilig å flytte hjemmefra. Familie er hyggelig, men jeg begynner å få litt nok. 2. Det at foreldre kan være fæle til å fortelle historier betyr ikke nødvendigvis at de alltid forteller de morsomste historiene selv. En av kveldene oppe på hytta ble det fortalt en del historier. Tror det begynte med at pappa erta mamma litt med en eller annen historie. Mamma skulle "hevne" seg og fortalte en historie pappa av en eller annen grunn har unnlatt å fortelle selv. Mange ganger har jeg blitt hengt ut i den spalten som pappa skriver i pluss, riktignok "anynomt" som "husets tenåring", men man trenger ikke å være Einstein for å gjette seg til hvem det er, når det står et byline-bilde av pappa nederst. Så nå er tiden inne for hevn! Den morsomme historien, som faktisk var så morsom at jeg ikke kan huske sist jeg har ledd så godt, da den ble fortalt) handler om da pappa var en mer eller mindre desperat ungkar på rundt 30 år. Av en eller annen ukjent grunn leste han tilfeldigvis? (spørsmålet er stilt) kontaktannonsene i Aftenposten og fant ut han skulle svare på en (type: blid og kristen jente ønsker kontakt for turer i skog og mark, koselige kvelder foran peisen med kakao. Bill mrk.: desperat, eller hva søren som står i sånne annonser (nei, jeg leser ikke kontaktannonser selv. Så var det avklart! :P)) Gjett hvem som ringer? Ei jente som gikk i samme menighet som pappa i Drammen og som ikke akkurat var en person pappa ønsket utdypende kontakt med :P I tillegg eide hun et pukkverk? Tenk deg det. Min far, pukkverkkongen av Drammen. Og jeg ville som eldstemann i huset blitt pukkverkkronprins av Drammen. Brrrrr!! Dette er seriøst alvorlig!!! Jeg får dritseriøst angst, jeg!!! For å markere min avsky mot dette legger jeg ved et heller uflatterende bilde av pappa i hans tenkte kongelige pukkverkdrakt.

Min far, pukkverkkongen av Drammen

Stemningsrapport

2006-02-28T19:13:00.000Z

Hallays fra Hovden. I skrivende stund sitter jeg i en hytte på Hovden vi har leid billig av Agder folkehøgskole. Mer eller mindre uavbrutt siden jeg var sånn ca. 3 år gammel har vi tilbragt vinterferien her oppe i Agders snøparadis. Du lurer sikkert på hvordan jeg kan poste denne posten. Det gjør ikke jeg. Du tror sikkert at jeg har postet denne posten på en internett-kafe. Det tror ikke jeg. Bruttern har fikset noen lapper der det er et passord som gjør at du får tidsbegrenset tilgang til et trådløst nettverk som dekker hele sentrum. Derfor kan jeg altså sitte på hytta og surfe litt.

Det var isete i bakken da jeg var der for to dager siden. Været har vært så som så. I går, i natt, og i dag har det snødd mye, sikkert rundt 30 cm. Det trengtes riktignok, siden brøytekantene ikke var stort høyere enn en fortauskant, noe som er uvanlig her til fjells. Likevel er det litt surt at snøen kommer når vi skal ut på ski. Løypene som vanligvis er kjempeflott preppa var i dag føyka igjen, det snødde sykt mye, noe som gjør at det er vanskelig å få feste og vinden pisket snøen i ansiktet. Det største problemet var faktisk at 8 minusgrader i kombinasjon med snø og svette gjorde at øyenvippene mine frøs/klebet mot hverandre sånn at sikten ble enda dårligere. Finnes det noe sånt som vannfast, ikke klebende mascara ispedd frostvæske, eller er dette noe Lars Monsen bør utvikle? Jaja, jeg fikk nå godt et par mil likevel. Her er et bilde som skulle gi en god indikasjon på de tidligere omtalte problematiske/traumatiske snø-i-ansiktet-som-kleber-forholdene

Vinterferie

2006-02-24T15:31:00.000Z

Jepp, det er altså vinterferie for meg og de fleste andre stavangerfolk. Weeeeeeee! Reiser om små strakser til Hovden for å gå på ski, stå på ski og ellers ha det gøy...på ski. For skientusiaster som meg, som ikke bor med snødekte skiløyper rett utenfor stuevinduet, er turen til Hovden som å komme til himmelens forgård. Etter at jeg har trent en liten uke på Hovden har jeg planer om å overta en av plassene på herrelandslaget, hvis jeg lærer meg å skyte muligens også på skiskytterlandslaget. Dessuten kan jeg få jobb som sjef for swix-smøreteamet, jeg vet nemlig at man ikke smører med klister på tørrføre. Jobben som damelandslagstrener er også ledig. Den vil jeg selvsagt også vurdere å takke ja til. Men først må jeg altså gå på ski i en uke. So long, my stavangerfriends!

Snø er digg. Dette bildet tok jeg av pappa (t. høyre) og hunden vår Shine (t. venstre) på ferie på Hovden i fjor

Betraktninger fra et gutteromshjørne

2006-02-15T19:32:00.000Z

Akkurat nå frikkin kjeder jeg meg. Et raskt bildesøk på google gav meg løsningen: Jeg må forlate Jehovas Vitner

Olympiske Leikar har "feite" (sitat, Knut Tveitereid) meg gått rett i toalettet i år. Og de korrupte hoppeti-hopp-opp-og-ned-og-gå-litt-på-ski-etterpå (kombinert)-dommerne har jo funnet ut at 1.omgang av hoppdelen skal telle likevel. Med andre ord: ÆBØ! Det norske laget blir bevisst utestengt. Ikke for det, kombinert er ikke verdens mest spennende gren, faktisk en ganske ynkelig sport. Men for å sitere noe Kjell Christian Rike kunne ha sagt: De snyter oss jo tross alt for en medalje av edleste valør. Vedder en hundrings på at kombinert-juryen er proppfull av medaljekåte svensker som tror at Sverige ikke trenger mer enn juks for å vinne metall. Dette ligger an til tidenes dårligste norske vinter-OL på mange år. Men jeg gidder ikke bry meg. Det viktigste er at svenskene ikke vinner mer.

Men ellers skjer det ingenting her i gården. Finner ikke på noe å gjøre. Har spilt gitar i evig mange timer. Ellers har jeg et lite suicide mission på gang. Prøver å lese en historisk roman av Jan Guillou: "Arven etter Arn". Selv om jeg generelt sett liker å lese, blir denne boken litt sånn: Ikke-les-mer-enn-10-sider-av-gangen-ellers-drepes-leselysten. Bibelen maser sånn om fred; Blir det aldri noe liv rai-rai? Aldri noe cruuuuzing på Eeeee6? Hehe, dette ble årets usaklige post. Men jeg tror jeg skal gå og lage en kopp kakao og se istid (takk Ole, du er en knupp) på laptopen. Har aldri sett film på den faktisk, så det kan jo bli interessant.

Make war not love (Magazinets programfestede ideologi)
Ha en fortreffelig onsdagsaften. Håper vi treffes snart
Helsing Petter

Impuls TRH

2006-02-11T10:58:00.000Z

For et par dager siden hadde jeg skrevet en laaang post om Impuls Trondheim. Men rett før jeg skulle legge den ut, kom jeg borti en knapp og nettleseren lukket seg. Alt ble selvfølgelig borte. Siden impuls bare må blogges om før livet kan gå videre, kommer her en kortversjon:

"Å, det e sjynt å kjøra buss, finnes ikkje herliggare skyss" er definitivt skrevet av en som ikke var med på den 17-timer lange bussturen til snusen, øreringenes og bartenes Mekka. Her kommer en liten liste som skulle framstille litt av det som skjedde i løpet av Roadtrip TRH 2006. Årets...(Impuls Trondheims)..:
Traume: Plutselig, mens vi var ute og gikk i byen, strømmer DDE ut av høyttalerne. I panisk desperasjon, springer jeg mot nærmeste dør i kjøpesenteret som ligger rett ved siden av meg. Døren er låst. OUAAAAHHH! Jeg måtte løpe helt rundt kjøpesenteret for å unngå Trønderske primalskrik fra en undermåls, semi-alkoholisert, avskyelig bande.

...Årets-røverkjøp-hvis-jeg-jeg-hadde-hatt-råd-og-dessuten-en-perfekt-valentine´s-day-presang:

EXPLICIT
Sveinung og jeg kom over denne godbiten. "De syngende husmødre....og Tvillingene" er Norges nye pop/rock/bedehuskønntri-yndlinger. Disse slagkraftige husmødrene, for ikke nevne Tvillingene, har etter flere oppvarmingsgigger for Sputnik, Sven-Ingmars, Snoop Dogg, Vazelina Bilopphøggers og Kjartan Salvesen, skapt seg et stort navn, og alle med respekt for seg selv innenfor Houselekmannsundergrunnsbevegelsen spår denne uslåelige "duoen" en stor framtid. Det ryktes også at agenter for BMG Sony, Philips og Virgin Records jakter på husmødrene og Tvillingenes signaturer. Husk hvor du hørte om dem først -petlo.blogspot. Mixtapen/kassetten kan finnes på en bensinstasjon, muligens flere, mellom Oslo og Trondheim...Sannsynligvis nærmest Trondheim.

...Trøtteste øyeblikk: På vei hjem fra Salem til Gerhard Schøiens skole ble plutselig "Statens Hus" stokket om til "Satans Hus" i et kort millidelsøyeblikk. Ikke er jeg reinspikka høyreradikaler, men det blir vel litt vel anarkistisk å sette likhetstegn mellom myndighetens tilholdssted og boligen til Styggen selv.

...Mest-ydmykende-øyeblikk-som-varte-litt-lenger-enn-øyeblikk-vanligvis-gjør: En ilder i lovsangsteamet hadde sølt tyggis i setet på minibussen der jeg skulle sitte. For ikke å få tyggegummi klint over hele buksa, måtte jeg sitte som en annen pensjonist med urinveisreguleringsproblemet, på en Statoil-pose hele den 17-timer lange turen hjem til Stavanger. Det ble litt klamt i lengden...

...Utfordring: Helt klart å holde vitnesbyrd foran alle trønderimpulserne.
Jeg skal ærlig innrømme at jeg var ganske nervøs i forkant, men det er veldig gøy å kunne bli brukt av Gud. Tror det gikk greit nok, men jeg husker ikke så mye av hva jeg sa, mens jeg stod der oppe, bare at jeg tror jeg var ganske engasjert.

Derpå dagen derpå eller post-IMPULS

2006-01-31T16:45:00.000Z

Så var Impuls 06 over. Sitter igjen med så utrolig mange inntrykk og følelser at jeg må ærlig talt innrømme at jeg sliter litt med å håndtere dem. Jeg har hatt et stort behov for å bare roe det helt ned, be og bare være stille med Gud. Impuls var et åndelig boost, men jeg skal ærlig talt innrømme at jeg var helt kjørt da lørdagskvelden ebbet ut. Det er vanskelig å forestille seg hvor mye det går an å erfare med Gud på bare en helg. Én helg. Vanligvis pleier ikke en helg å bety så mye fra eller til, men Impuls er et soleklart unntak. Det er sjelden noe kommer så tett opp mot perfekt som det Impuls 06 var. Lovsangen var fantastisk (selv om det har godt i dagene etter Impuls og bare sitte inne på rommet med gitaren å lovsynge), ikke minst lovsangskonserten lørdag kveld. Det samme var talene og seminarene. Guds storhet bare overrumplet meg på mange måter. Ting bare ordnet seg og jeg ble skikkelig positivt overrasket over noe som jeg har håpet på lenge, men ikke helt tørret å gjøre noe ordentlig med tidligere... Etter årets Impuls er det bare å bøye seg for Gud. Han er så utrolig god at jeg aldri vil kunne fatte det!

Bønn +svar =bønnesvar

2006-01-23T19:38:00.000Z

Ja, noe er rett og slett på gang. Vanskelig å si noe veldig konkret men jeg skal prøve. Jeg opplever at Gud jobber i veldig mange mennesker for tiden, meg selv inkludert. Det er som om Jesus bare berører folk på en helt ny måte. I det siste har jeg selv og folk rundt meg fått bønnesvar som aldri før.

Bønnesvar 1: Mamma besøkte en familie gjennom et kristent arbeid blant innvandrerkvinner som hun er med på. Mannen i huset var syk og slapp. Dessuten var det noen andre symptomer som gjorde at sykepleierinstinktet slo inn og anbefalte ham å få det undersøkt. Det ble snart konstatert at mannen hadde kreft og det sto så dårlig til at det var bare såvidt legene ville begynne behandlingen siden de mente sjansen for at han ville overleve var liten. Han var selvfølgelig svært lei seg. På toppen av alt hadde han kone og barn å forsørge. Han og andre har bedt om at han må bli helbredet. Når han var inne til undersøkelse for noen uker siden, før han hadde begynt på behandlingen, var kreften som blåst bort.

Bønnesvar 2: Kanskje ikke akkurat noe jeg har opplevd. Men de har et veldig kult økumenisk prosjekt i Tromsø. For en stund siden fant noen lyse hoder ut at menighetene rundt omkring skulle be for byen. Og de gikk drastisk til verks. De gikk rett til viktige personer i byen sånn som politimesteren og sykehusdirektøren (som var beryktet for å være ganske arrogant) og spurte om det var noe spesielt de kunne be for. Nå ringer disse "toppfolkene" selv menighetene med konkrete bønneemner. Ganske kult!

Bønnesvar 3: Et vennepar av mamma og pappa (som jeg også kjenner veldig godt) har vært kritiske til kirken spesielt og den kristne tro generelt. I bibelgruppen til muttern og fattern har de blitt bedt for i 3 år. For noen dager siden spurte disse folkene mamma og pappa om de ba for dem. Jo, det gjorde de. Mye? Ja. "Den bønnegruppen deres er jammen slagkraftig. For vi merker at det virker".

Bønnesvar 4: Datteren til dette paret har sammen med en venninne fått nok av skolen de går på etter diverse problemer. Og nå har de begynt på Karisma Senter-skolen. Og det var foreldrene sitt forslag. Og enda villere: Broren min har hatt en del problemer med dårlig miljø på skolen og lærere som ikke har vært så hyggelige for å nevne noe. Derfor foreslo de samme personene for foreldrene mine at broren min burde begynne sammen med jentene (som broren min har kjent lenge, altså) på Karisma. Mamma bare flirte ved tanken og hadde egentlig ikke tenkt å spørre ham, men gjorde det likevel. For å si det sånn så var det ingen i familien som trodde sine egne ører da han sa at det hadde han kjempelyst til. Hæ? Han er jo ikke typen til det liksom, selv om han sier han er kristen. Er du klar over at det er en kristen skole, altså? Joda, han visste god det. Så han var der i dag for å se hvordan det var og trivdes kjempegodt. Guds veier er uransakelige!

Bønnesvar 5: Jeg opplever at Gud fyller meg med mer frimodighet enn noen gang. På guttetoalettet på fredag traff jeg på en skolekamerat jeg har lurt på om har vært kristen. På en merkelig måte kom vi i prat og jeg spurte han om han hadde meldt seg på impuls siden jeg vet at han har vært med på 16.mai tidligere. Etterhvert vi kom litt i snakk og han fortalte at han syntes ikke han fiksa de "kristne greiene" så godt. Plutselig fikk jeg bare for meg at jeg skulle invitere ham med på G12, forklarte ham at det var et sted der vi samles og snakker om tro, og han sa faktisk at han skulle tenke på det. Det synes jeg er et positivt utgangspunkt selv om det kanskje ikke betyr allverdens. Det betydde kanskje like mye for meg som det betydde for ham. Jeg er ganske sikker på at dette hadde jeg ikke turd for et halvt år siden.

"Jeg sier dere: Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere. For den som ber, han får, og den som leter, han finner, og den som banker på, blir det lukket opp for. Er det vel en far blant dere som vil gi sin sønn en orm når han ber om en fisk eller gi ham en skorpion når han ber om et egg? Når selv der som er onde, vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mer skal ikke da Faderen gi Den Hellige Ånd fra himmelen til dem som ber ham" Luk 11,9-13

Du har sikkert hørt/lest dette tusener av ganger før. Men jeg anbefaler å lese hele Lukas 11. Det står så mye grunnleggende viktig. Gud svarer på bønn. Det er noe så enkelt som en sannhet. Det står fast til alle tider, ingen ting kan endre dette. Vi vet ikke når vi får svar eller hvordan vi får svar. Men svar, det får vi. På en eller annen måte. Problemet er ofte at vi ikke er i stand til å se når Gud svarer oss. Det kan være flere grunner til dette. Kanskje finnes noe i ditt forhold til Gud som hindrer deg i å se alt han gjør for deg? Et annet "problem" er at Gud gjør ikke ting på vår måte. Vi forventer ofte et svar innen så så lang tid, på den og den måten. Sånn kommer det til å bli, tenker vi. Og så blir vi skuffet når det ikke skjer akkurat slik som vi hadde tenkt. Mange ganger har jeg kunnet se tilbake på ting senere og sett at Gud svarte meg, men jeg var ikke i stand til å se det der og da.

"Om dere sier til dette fjellet: Løft deg og kast deg i havet, så skal det skje. Og alt dere ber om i bønnene deres, skal dere få, om dere ber med tro." Matt 21,21

Det handler om å stole på Gud. Å legge problemene våre fram for ham. Og stole på at han faktisk vil løse dem. Hvis han lot sin egen sønn spikres fast til et kors for vår skyld, sier ikke det ganske mye om hvor radikal Gud er? Vil ikke det si at Gud er villig til å gripe inn og gjøre store endringer for at alle skal kunne ha det godt? Jo, det tror jeg faktisk. Gud bruker øyeblikket og øyeblikket, det er nå. Hvis Gud kan bruke guttetoalettet på Svithun til noe positivt, da finnes det håp folkens! Ikke undervurder Guds mulighet til å bruke akkurat deg i tiden framover. For noe er på gang i mange menneskers liv nå.

Hans eksellense statsministeren

2006-01-13T14:15:00.000Z

Det var ikke hvem som helst som gjestet St. Svithun gymnasium i dag, fredag den 13. januar. På tross av datoen var Jens Stoltenbergs besøk en uforbeholden suksess. Gang på gang fremkalte statsministeren både smil og latter gjennom sitt humoristiske, men engasjerte foredrag om politikk

Nyheten dukket første gang opp i VG i romjulen. Offisielt kom beskjeden ved skolestart: "Jens Stoltenberg kommer på besøk til St. Svithun vgs." For en gang skyld var det ikke bare PR-kåte Kongsgårdraddiser som fikk muligheten til å møte en fremtredende aktør i det politiske liv. Etter et kort foredrag om politikk åpnet statsministeren for spørsmål. Svithun-elevene gjorde ryktene om labert politisk engasjement til skamme. Spørsmålene haglet mot Stolter´n, mange av dem skarpe, og han gav selv uttrykk for at skolens elever var uvanlig opplyste. Et spørsmål om kalkulasjonsrenten resulterte til og med i et latterutbrudd fra statsministeren. Dette var ikke vanlig kost på skolebesøk.

Selve foredraget var i all hovedsak en oppfordring til ungdommen om å bruke stemmeretten sin. Stoltenberg brukte et eksempel fra sin egen ungdomstid med en jente som avviste ham. Hun ventet på drømmemannen, en rolle han selv ikke var i nærheten av å fylle.
- Det nytter ikke å være så kresen. Du vil aldri finne en perfekt livspartner og du vil aldri finne det perfekte partiet for deg, formante Stoltenberg. Med humoristiske innslag for å illustrere poeng samt en god porsjon sjarm, vant han nok mange unge velgerhjerter ved dagens skolebesøk.

Etter å ha avsett om lag 80 minutter til videregående elever, måtte Stoltenberg haste videre for å besøke Kårstø. Ferjetider er ingen spøk selv for en statsminister. Etter diskusjon med to av skolens lærere greide jeg å komme meg ut i gangen der han holdt en provisorisk pressekonferanse. På grunn av stort pågangsmot fra undertegnende, får dere her eksklusive bilder fra statsministerbesøket. Takk Jens, for å ha banket litt vett inn i noen av Svithuns mange Frp-skaller! Velkommen igjen.
(Beklager dårlig belysning, dårlig blitz og litt uskarpe bilder. Det var ikke lange tiden han stoppet.)

Alle foto: Petter Lorentzen

Medlem av Aps bystyregruppe får Jens Stoltenbergs autograf

Jens sjarmerer Kristin i senk

"Rebel Howie" sa klart fra om hva han mente om regjeringens minkpelspolitikk. Neida, Håvard er ingen rebell og ikke spesielt politisk engasjert. Men det ser sånn ut.

Alle foto: Petter Lorentzen

(Ops. Bildetekstene gikk visst rett vest. Men dere skjønner sikkert hva som skal hvor...)

2006-01-09T22:43:00.000Z

2. post i 2006. Jeg synes det er rart hvor fort tiden kan gå noen ganger mens den andre ganger kan stå helt stille. Hva er i det hele tatt tid? En systematisering av menneskets oppfattelse av intervaller mellom interessante hendelser. Dette høres kanskje mest ut som Morten Harket, men jeg tror det finnes et poeng bak mine kvasi-filosofiske formuleringer. Tid er jo i høyeste grad et vitenskapelig fenomen. Er klokken ti over to så er den ti over to. Likevel er menneskets tidsoppfatning så relativ. Er tid relativ eller konstant? Nå er en tid som går sakte for meg. Mens en søt sommerdag i juli tilbragt i hengekøya med en god bok formelig raser avsted, er det noe annet når høstmørket omslutter deg, religionsboka lokker søtt med sin tause hvisking om morgendagens test. Den er ikke den eneste som krever min oppmerksomhet heller; hundre knusktørre sider med rettslære venter også. Helst kunne jeg tenke meg å lese "Of Mice and Men", en engelsk roman som vi skal ha lest til i morgen. Men den prioriterer jeg ikke fordi jeg må prioritere rettslæren. Problemet er bare at jeg greier ikke å fokusere på lesingen. Et midlertidig innslag av teflonhjerne. Jeg har altfor mye å tenke på. Vet ikke helt hvordan ting ligger an. Hva skjer, liksom? Ikke greier jeg å lese særlig lenge av gangen. Jeg stopper opp. Setter meg foran dataen. Spiller gitar. Prøver å lese litt igjen. Det eneste som irriterende nok fester seg er eksempelbruken i rettslæreboka. Hvert ENESTE eksempel i hele forbrukerretten har dreid seg om Ole Brumm og Petter Sprett. Først har Petter Sprett kjøpt en krukke honning av Ole Brumm som viser seg å være proppfull av E-stoffer. Hva kan Sprett kreve? Jeg mener, alle som har hatt rettslære er klar over at forfatterne av læreboka later til å ha en "Peder Ås-fetisj". Hvorfor ellers er han nevnt i hver eneste øvingsoppgave, for å overdrive litt? Og alle kjenner jo til bilselger Silje Sleip, mekaniker Rust og pianokjøper Klaver. Men når allegoriene til M.M.Milnes, eller hva han Brumm-forfatteren heter, forfatterskap går så langt som det i denne boka gjør, blir det rart. Visste du at Petter Sprett har kjøpt seg en defekt parabol-antenne og Ole Brumm sliter med en utett (er det et ord?) gummilist? Alle vet at Kristoffer Robin er den som har hegemoni (overherredømme) på teknologi-fronten: Han er jo den eneste som ikke bor i et tre? Og hva skal Ole Brumm med en bil i HUNDREMETERSKOGEN?? Er ikke selv en trehjulsykkel litt i meste laget der. Off, nei. Denne posten ble jalla, for å bruke et uttrykk jeg er kjent for å bruke. Visste dere forresten at jeg ble kalt kontra-lorenzo på klassens side i russekatalogen eller hva det heter? "Fordi du sier kontra hele tiden", fikk jeg høre. Jeg kan aldri huske å ha brukt det uttrykket, men jeg er vel kanskje raus med fremmedordene. Litt må man ha igjen for å lese mye. Men ikke rettslære. Det orker jeg ikke. Tiden har gått så fort. Jeg får komme meg i seng. Jeg får heller lese resten i morgen tidlig. Det er vel ikke sammenheng i det jeg skriver lengre, men jeg orker ikke lese gjennom det jeg har skrevet. Ingen fatter sikkert hva jeg mener uansett. En undersøkelse av norske blogger viser at 3 av 10 ungdommer bruker bloggen sin som selvterapi for psykiske problemer. Dette er ikke et rop om hjelp og jeg har ikke flippa ut. Jeg er bare overtrøtt og har altfor mye å tenke på. Ingen god kombinasjon. Jeg lover å gå og legge meg. God natt. PS! Jeg tar ikke hverken moralsk eller redaksjonelt ansvar hvis noen føler seg støtt av innholdet. Dessuten kan man bli frikjent for altmulig nå til dags. God natt.

Guds fred

Nyttårspost

2006-01-05T15:10:00.000Z

Det er 5. januar. Pinnekjøtt, julemarsipan og familiehygge er erstattet med skole, tidlige morgener, halvgretne lærere, drepende kjedelige norkstimer og alt annet som hører den videregående skole anno 2006 til. Og i tillegg skal alle absolutt ønske hverandre som godt nyttår. Akkurat nå som rotteracet frem mot eksamen snart begynner. Jeg er sterk tilhenger av å ønske hverandre god jul. Da er tentamenene over, julestemningen begynner å legge seg (følte jeg manglet litt av den i år, men det er en helt annen sak). Men når året er nytt er det ikke alltid så godt.

Selvfølgelig er dette delvis et ynkelig forsøk på å være småvittig. Jeg er vel egentlig litt mer tilhenger av å "takke for det gamle". Det har skjedd mye i livet mitt dette året som jeg har grunn til å være takknemlig over. Først og fremst er jeg veldig takknemlig for å ha opplevd IMPULS 05. Selv om det tilsynelatende egentlig var tilfeldigheter som gjorde at jeg ble med, tror jeg det lå en dypere hensikt bak. Det ble et vendepunkt i mitt forhold til Gud. Jeg har vokst opp i en kristen familie, gått på søndagsskolen og alt det der, men ettersom tiden gikk uten at jeg fikk noe påfyll utenom litt overfladisk bibellesning (hvis det går an å kalle det det) i ny og ne, gikk jeg på en måte tom. Egentlig tror jeg alltid jeg har lengtet etter et kristent fellesskap. Det fikk jeg i PULS som Martin inviterte meg med til en stund etter IMPULS. Noen har sagt at de synes det har vært vanskelig å komme som ny på puls. Det har jeg forståelse for, men jeg kjenner meg ikke igjen i det hele tatt. På skituren og senere også på ungdomsmøtene ble jeg kjent med mange nye folk. Til å være et miljø der mange sikkert har kjent hverandre i årevis, var det utrolig åpne og inkluderende folk jeg møtte. Det var rett og slett lett å være ny. Jeg er veldig takknemlig for å ha blitt kjent med så mange flotte mennesker og disipler! De ukentlige G 12 samlingene har også vært utrolig bra. G 12 har vist meg at Gud kan utrette mye på bare en time i uka.

En annen ting 2005 førte med seg som har vært viktig for meg, har vært KRIK. Selv om det ikke har vært smekkfullt ute på Revheim hver gang, har det vært en flott å få dele både tro og gymsal. Aller mest har det gitt meg å holde andakter for andre KRIKere.

Jeg har mye annet å være takknemlig for i året som var. Hyggelige venner, god helse, en familie uten splittelser. Det er så mye å takke for som en ofte tar for en selvfølge, men som for mange er en del av livet; Sykdom, skilsmisser, konflikter i familien. Vonde ting alt sammen. Det må være en utfordring å bli flinkere til å be for folk rundt meg. Jeg vet at mange har sitt å slite med. Derfor er jeg veldig takknemlig for hva Gud har gjort i livet mitt dette året. Takk!

Og godt nyttår til alle sammen (det kom til slutt, ja)
Hilsen Petter
(Framover skal jeg også bli flinkere til å oppdatere bloggen min også. Har blitt litt slakt i det siste)

Ho ho ho

2005-12-11T00:36:00.000Z

Julen har forlengst gjort sitt årlige inntog i forbrukersamfunnet med alt det innebærer. ikke en butikk uten "juletilbud", ikke et utstillingsvindu uten dansende amerikanske kommersnisser, og ikke en kroppsåpning fri for marsipan. Akk, hva skulle man gjort uten julen.

For ja, jeg må innrømme at jeg liker godt julen utover bare det at den bringer med seg et gledelig budskap. Hvert år lar jeg integriteten min kjøpes når oppfyllelse av gaveønsker innebærer en tur på Body Shop, et svært så overflatisk dykk i arkivet på platekompaniet (=hits 4 kids) og en heidundranes hodepine når gildet er over. Det verste med jula i år er kanskje reklamen for JYSK. Dette er boikottgrunn i høyeste grad. Hadde jeg hatt tid skulle jeg startet en folkeaksjonen mot JYSK, men jeg må lese på tentamener, vaske gølvet, bære ved, muligens sette opp et fuggelbæind og selvsagt pynte tre.

Det ser ut til at alle vil ha en bit av julekaka. Regnskogen hyler i smerte, reklamen dumper ned i postkassa som en overvektig julegris (skal vi kalle den Erna for moro skyld), HO meg her og HO meg der, ytterst korrupte nisser som har solgt sjela si til alt fra Coca Cola til Elkjøp for å få til salt i risengrynsgrøten. Markedsføringen kjenner ingen grenser i jula. Alt er lov. Faktum er at jeg foruten å indirekte bidra med julebonus til Toyotas bilopprettere, i likhet med alle andre støtter opp om denne materialistiske falitten ved å handle småelektronikk, cd´er, hudkremer, og allskens andre ting man egentlig ikke har bruk for men som visstnok skal være et yttrykk for at jeg setter pris på mottakerne. Da er det godt å ha "den sorte gryten" på Torget. Sjelden er det vel lettere å kjøpe seg god samvittighet enn hos Frelsesarméen i juletiden.

Det er vel nærliggende å spørre seg midt i verste julestrida: hvorfor gidder jeg? Men når ribbesvoren er ett opp, riskremen fortært og julegavene åpnet. Når juletreet er gått rundt og julefreden senker seg i de tusen hjem stille akkompagnert av tradisjonelle juletoner. Alle hjerter gleder seg, alle skuldrer senker seg. Det er da det virkelig er jul.

Hipp hurra for lappen

2005-11-21T17:50:00.000Z

I dag kjørte jeg opp for første og forhåpentligvis siste gang. Det holdt og jeg er nå den stolte innehaver av førerkort for kjøretøy klasse B. Og jeg digger D (slo kje heilt an nei. Nei, nei). Uansett. Pass dere for en grå Toyota Avensis i farta. That´s me, yeah!

Ti svar til en innpåsliten telefonselger

2005-11-17T17:27:00.000Z

Elsket og...nei, egentlig bare hatet. Hvem er det som skal prakke på deg "markedets beste mobilabonnement" når du akkurat har lagt deg i badekaret eller er midt i bordverset. Denne rasen telefonbordskrigere har en egen evne til å ringe på de absolutt verste tidspunkt. Mitt råd: Ta igjen! Her er ti kjappe replikker som er litt på kanten, men som ihvertfall setter vedkommende ut av spill.

Innledning: - Ja hallo, det er hos Hansen
- Hei, jeg skulle gjerne ha snakket med Kjell Sverre.

1) - Beklager. Han har fått kreft og ligger på sykehuset.
2) - Det svinet får aldri mer sette sine bein innenfor denne døra. At jeg holdt ut med han i 20 år. Helt utrolig!!!
3) - Hvorfor vil alle snakke med han. Det er jo aldri noen som gidder å ringe til meg. Her går jeg dag ut og dag inn. Jeg lager middag, vasker og passer ungene. Jeg har ofret hele livet mitt og slitt for han men hva er takken for det? Hæ? HÆ?
4) - Han er dævv. Dævv som en stein. Polti sopte´n sammen her på gata for non daer sin. Jeg væit ikke om det var HB eller herroinen som tok knekken på´n. Ikke bryr jeg meg heller.
5) - Kjell Sverre. Nei, her bor ingen Kjell Sverre. Her er bare meg...også katten min da, herr Humle... Også hender det jo at Gerda kommer over en tur til kaffe´n. Men det er jo ikke så ofte, da. Ikke mer enn en gang i uken. ihvertfall ikke mer enn tre. Det er jeg helt sikker på.
6) - Sjell Sverre? Iskje bo her, nai. Iskje bo her. Men kjempebillig kebab hvis do vil ha?
7) - Det tror jeg passer litt dårlig. Kjell Sverre sitter i varetekt med brev- og besøksforbud.
8) - Nei, han har kjørt seg ihjel forlengst. Er det noe jeg kan hjelpe deg med?
9) - Nei, beklager. Han hjelper Dagros med kalvingen (hold røret på en armlengdes avstand og raut av all din kraft)
10)- Kjell Sverre? Han flyttet sammen med sekretæren sin for en uke siden.

(Dette bildet har ingenting med saken å gjøre, men må lastes opp av andre grunner)

Kar for sin kilt

2005-11-17T11:56:00.000Z

På mandag fylte Petter 18 år. Hadde jeg levd noen århundrer tilbake i tid ville jeg statistisk sett vært gift, hatt et par barn og på denne tiden vært ute og dyrket mark, slaktet sau, geit eller ilder og utført andre oppgaver som hører selvforsyningsjordbruket til. Istedenfor bor jeg hjemme hos mamma og pappa, har ingen jobb, ikke unger (som jeg vet om), ikke kjæreste og tazter på en elektronisk dupeditt. Likevel forteller samfunnet meg at nå er jeg voksen.Det er Rimelig arrogant spør du meg.

Men det er jo ganske mange fordeler med å bli myndig også. Jeg kan drikke meg full i lovens navn og røyke ihjel de vitale organene mine med god samvittighet. Jeg må oppfylle avtalene jeg inngår nå som jeg er myndig. Lappen kan jeg også ta. Men med rettigheter kommer også et lass med plikter dessverre. For ikke å si ansvar. Jeg kommer i hu disse ordene fra Trond Viggo og pekefingeren hans:

"Starte et liv aleine.
Tenke ut alt aleine.
For da får du fri, får`u prøvd ut hva du vil bli.

Tenke sjæl og mene, måtte stå for det du sa,
ikke vri deg unna, ikke være likeglad.
Ikke late som du ikke mente det du sa,
ikke si som andre,
du må tenke sjæl !"

Snart flytter jeg hjemmefra. "Så lenge du bor i vårt hus, må du følge våre regler" blir et irrelevant utsagn for meg. Jeg må i langt større grad skape meg mitt eget liv. Ingen foreldre forteller meg hva som er rett og galt, når rommet skal ryddes, når fisk skal spises osv. Trond Viggos sang sier sitt. Ansvar for egne handlinger. En grusom frase. Sannheten siger innover meg som en omgangsyk Pyton. Den som var et barn igjen. *sukk*

Jesus en dårlig leder?

2005-10-18T18:58:00.000+01:00

Jeg kom over denne artikkelen på Aftenposten.no som sammenligner Jesus med en hvilken som helst annen leder og lister opp de største "feilene" Jesus gjorde. Jeg har den tvilsomme gleden å presentere:

http://www.aftenposten.no/nyheter/dustoreverden/article1098247.ece

Her er noen "godbiter":

2. Jobben stjal all hans tid.
Kommentar: Når Jesus visste at han hadde tre år her på jorden sammen med sine disipler er det vel ikke særlig sensasjonelt at han utnyttet den tiden til fulle.

5. Han var humørsyk.
Jesus var en av historiens mest temperamentsfulle ledere - og det var ikke moro å stå i veien for ham. Det kan skyldes stort arbeidspress.

Kommentar: Dette er rett og slett morsom lesning. Mulig Jesus hadde det travelt til tider og at han kunne være brysk, men det kan jo så absolutt ha noe med all synden han møtte på veien blant mange mennesker. Det la vel også i høyeste grad stein til byrden for ham å vite at han snart skulle pines til døde for den verst tenkelige måte. Jesus var ingen humørsyk uberegnelig psyko. Bibelen forteller om en vennlig og tilgivende, men rettledende Jesus som møtte mennesker der de var på en måte som gjorde at få forlot ham ubeveget.

6. Avgangen kom uventet.
Jesu disipler ventet på et stort politisk gjennombrudd, og forsto ikke hva han mente når han sa at hans rike ikke var av denne verden. Da sannheten gikk opp for dem, var det for sent.

Kommentar:Det kan jo ikke akkurat ha vært særlig lett å forstå at Jesus skulle stå opp fra de døde. Dessuten ville vel ingen av dem greid å virkelig tro at han kunne seire over døden uten å se håndfast bevis.

10. Han manglet en fremtidsstrategi.
Jesus forlot sine disipler uten å gi dem noen planer for hvordan den internasjonale ekspansjonen skulle gjennomføres. Han må ha visst at hans gjerning ville leve videre flere tusen år etter hans bortgang - men hva gjorde han for å tilpasse sitt budskap til andre tider og kulturer?

Kommentar:Den absolutt drøyeste påstanden av alle. Å påstå at Jesus ikke hadde noen fremtidsplaner er nesten som å hevde at Ålesunds drakter ikke er stygge. Gjennom alle tider har Guds plan vært å lede mennesker hjem til himmelen. Det samme var Jesus´. Jesus ga disiplene sine misjonsbefalingen, han sendte dem ut for å bli menneskefiskere. Man kan vel også regne med at disiplene forstod hva de hadde å gjøre etter å ha fått den hellige ånd i pinsen. Det er på mange måter et problem at Bibelen er skrevet i lys av et gjetersamfunn som eksistert for flere tusen år siden, men kristne tror at Ordet er universelt. Budskapet om frihet og evig liv vil til alle tider og i alle kulturer være godt nytt.

Denne artikkelen tror jeg må være noe av det merkeligste jeg har lest om kristendommen. Etter min mening er det jo helt borti natten å prøve å vurdere Jesu´lederegenskaper på en objektiv måte. Siden kristne tror at Jesus har en helt annen innsikt enn oss mennesker, blir dette håpløst å evaluere. Den såkalte forskningen vitner om en arroganse for det kristne tror på. Det har naturligvis lite for seg å vurdere de ulike religionenes ledere med et nøytralt utgangspunkt. En hellig person er en hellig person og kan ikke forstås utenfra.

Sist men ikke minst. Å sette Jesus opp mot en vanlig næringslivsleder når det kommer til lederskap er umulig. Når det går dårlig med en bedrift er en toppleder den første til å ta hatten og gå, eller rettere sagt hoppe ut i fallskjermen sin. Jesus hadde ingen fallskjerm. Da det gikk dårlig med "bedriften" hans valgte han å ofre seg selv for alle de "ansatte". Dette er ekte lederskap!

Jesus- dårlig leder eller redningsmann

2005-09-30T16:54:00.000+01:00

Javel godtfolk. Lite og ingenting som skjer her i gården for tiden, ergo skrivetørke. Men, men...Jeg må jo oppdatere bloggen min. Vil ikke bli som Ole Magnus heller.

I dag ble jeg minnet på en godhistorie som ikke alle har fått hørt. Det er med blandede følelser jeg formidler denne historien. Med glede fordi den er morsom. Med sorg over at jeg bor i hus med en bror med absente fotballfaglige minimalkunnskaper.

Det var en gang for ikke så riktig lenge siden, nærmere bestemt i våres, at garasjen ble vedlikeholdt av en snekker. Samtidig holdt min journalistfar på med å lage et portrettintervju av Peter Kopteff. Med ett ringer telefonen.
- Hallo, det err Peterr Koptefffff. Err Ludvigg Lorentzen hjemme?
- Nei, det er han dessverre ikke. Kan jeg ta noen beskjed? Er du han som skal reparere garasjen vår, eller...?
*Sukk, akk*

Peter Kopteff- Vikings driblekonge eller talentfull tømmermann?

Eritrea

2005-09-14T21:05:00.000+01:00

Jeg skal til Eritrea.
Det begynner å sige inn. Etter å ha levert inn en søknad om å få være med en tur til Eritrea og vennskapsskolen vår, fikk jeg denne uken beskjed om at jeg var en av de utvalgte som skal sette seg på flyet til et fremmed land den 7. desember. Foreløpig har jeg ikke noe kjennskap til Eritrea, dette er det lille jeg vet:

Landet grenser til Etiopia og det har vært grensestridigheter mellom disse.

Eritrea styres av et strengt regime som nesten ikke slipper unge ut av landet i frykt for utvandring til vesten. Dette opplevde de eritreiske elevene som skulle besøke St. Svithun skole, der jeg går.

Det er en by i landet som heter Massawa (usikker på om det er hovedstaden). Skolen vi skal besøke ligger der.

Man må vaksinere seg mot malaria og annet dritt i god tid i forveien for å unngå leie fysiske kjemiske reaksjoner, populært kalt sykdommer. Faktisk må jeg begynne om ikke lenge.

Det er vel alt jeg vet. Jeg gleder meg skikkelig til dette oppholdet. Å få se en kultur som er så totalt forskjellig fra vår egen tror jeg blir både spennende og lærerikt. Vi skal faktisk bo en uke hjemme hos en familie og deretter en uke på hotell, altså to uker tilsammen. Dette blir en unik mulighet for meg til å besøke et land jeg vet lite om på et kontinent jeg kun har et stereotypt inntrykk av. Heldigvis reiser jeg sammen med en god venn og klassekamerat av meg, Øyvind. Ekstra gøy å ha noen kjente å dele opplevelsene med. Satser på at dette blir bra!

Maktskifte

2005-09-13T08:05:00.000+01:00

Så ble det altså rød-grønn regjering. De av dere (som åpenbart ikke kjenner meg godt) som mistinkte meg for å legge Krfs liste i urnen bare fordi jeg tror på Jesus, kan bite det i dere litt fort. Det er nemlig slik at jeg ikke ønsker en regjering med Kristin Clemet som skolesjef og Krohn Devold som krigssjef. Begge disse to ministrene sine kan ta sin hatt og gå, spesielt Devold. Hun burde ha slått følge med Viktor Normann for to år siden.

Så ble det ikke Daffen "mulla" Høybråten eller Erna "Valgbomben" Solberg som flyttet inn eller rettere sagt forble i regjeringskvartalet. Bondevik er ferdig i politikken for godt. Selv om jeg ikke er noen fan av ham, må jeg innrømme at jeg følte medynk for ham der han satt sterkt resignert i partilederdebatten i går, vel vitende om at hans offentlige liv nå stort sett er over.

Det er ofte godt med friskt blod. Nå skal Jens Stoltenberg overta skuta. All honnør til Høyre for at de ikke forlater en synkende skute. Økonomisk politikk har Pekka Foss & co. greie på. Likevel misliker jeg sterkt deres vurderinger i mange politiske spørsmål. Høyre har programfestet at de ønsker at deler av velfarden skal baseres på gaver fra vanlige folk som deg og meg. Når vi får skattelette har vi mer penger å rutte med og dermed også mer å gi bort. Det er selvfølgelig utenkelig at folk flest ikke klarer å stå imot fristelsen å beholde pengene selv.

Når jeg sier til andre kristne jeg kjenner at jeg stemmer Arbeiderpartiet er det mange som spør meg hvordan jeg kan gjøre det når deres verdipolitikk står i motsetning til kristne verdier, som Krf i følge slike står for.

Det forteller jeg gjerne. For all del, la det være klinkende klart. Kristelig folkeparti har mye bra politikk. Jeg er enig med dem i mange saker, spesielt de som er konstatert i partiets prinsipprogram. Likevel er Krf blitt et høyreparti. Dette skyldes selvsagt mye samarbeidet med Høyre. Selv om Arbeiderpartiets politikk ikke samsvarer med min personlige oppfatninger i f.eks abortsaken, er alt et spørsmål om prioriteringer. Vil jeg gjøre dette til den aller viktigste saken for meg. Vil jeg stemme for en fortsatt borgerlig regjering mens besteforeldregenerasjonen legges ut på anbud, sykehjem privatiseres, Sykehuskøene vokses, og fattige i samfunnet blir stadig fattigere på bekostning av de som tjener godt. Nei, jeg tror ikke det tenk. Krf gikk til valg på fattigdom. De har hatt fire år på seg til å gjøre noe for de fattige. Likevel har forskjellen mellom fattig og rik bare økt. Krf skrøt i valgkampen av at de ville øke bistanden til 1 pst. av bruttonasjonalprodukt og helst mer. Den mest innflytelsesrike regjeringspartneren deres, Høyre, vil heller gi folk skattelette enn å hjelpe dem her hjemme og dem utenfor landets grenser. Krf ville aldri kunne holdt dette løftet i regjeringsblokken de gikk til valg med.

Og når det kommer til Høyres tro på at skattelette automatisk vil føre til flere arbeidsplasser, er jeg langt i fra sikker på dette. Hva om aksjonærene bare casher ut et enda større utbytte som følge av økte inntekter, som igjen er en følge av skattelette. Hva da Erna? Hva dal Kjell Magne? og hva da Lars?

Solidaritet med medmennesker er den viktigste kristne verdien av alle. Aps regjeringspartner, SV går bl. a innfor en større bistandsøkning enn Krf. Selv om SVs økonomiske politikk, i likhet med Frps ikke kan rose seg av å henge 100 prosent på greip, er idealismen der. Sammen med et sterkt Arbeiderpartiet og økonomen Jens Stoltenberg i lederstolen, har jeg tro på at dette kan hjelpe de fattige her hjemme og ute.

Derfor stemmer jeg Ap, og derfor velger jeg å se bort i fra visse ting jeg ikke liker. Fordi de fattige i verden trenger din hjelp. Og min

Info

2005-09-10T19:22:00.000+01:00

Bare en liten infopost. Anbefaler alle å komme på KRIK nå på søndag kl. 18.00-20.00 på Revheim ungdomskole. Det blir jättekul. Nærmere informasjon om dette finner du på denne siden
http://www.krik-revheim.blogspot.com

Topp fem styggeste biler

2005-09-07T20:38:00.000+01:00

Ikke la deg lure til å tro at jeg er bilfrelst. Det er nemlig galt. Men som vordende bilist kan jeg jo ikke nekte for at det ikke er det samme hvilken doning man putrer rundt i. Naturligvis er det jo en fair sak å sette opp en liste over drømmebiler med stor D. Ikke helt min greie, så derfor setter jeg opp en liste over stygge biler i stedet.

Nr. 5: Toyota Corolla. Denne bilen oser av strikketøy, bridge, bingo og småkakespising. Pensjonistbil nr. 1. Er du på utkikk etter en rimelig riskoker til en billig penge, som går til du avliver den, er dette bilen for deg.
Passer for: Gjerrige minstepensjonister og Frp-velgere. Terningkast: "Litt usikkert. Vi må avvente en tydelig stemningstendens i det norske folk før vi gjøre opp vår mening. Men terningen må ikke være svart" Bilpolitisk talsmann for Frp. Forslag til forbedring: Bør leveres med styrke i frontruten da nesten bare svaksynte kjører denne bilen.

Nr. 4: Opel Corsa. En sterk kandidat i "kånebil"-klassen (Ønsker ingen kommentarer på at jeg er en mannssjåvinist. En "kånebil" er en "kånebil" og vil for alltid være det. Sorry jenter. Dere må kjempe med nebb og klør for å få kjøre den beste bilen til jobb.) Har du hund over klasse "Kinesisk naken mini vovse" bør du se deg om etter en annen bil. Denne kjerra er bygd av sadister for tapere. Ikke engang en kortvokst, skallet dverg kan sitte behagelig i en slik motorvogn. På vei opp til hytta til Lars i helgen sinket en middelaldrende dame i denne modellen hele trafikken oppover vestlandets snøparadis, Sirdal.
Passer for: Intim date mellom to anorektikere. Terningkast: gjett selv

Nr. 3: Nissan micra: Hakket bedre enn Corsa'en, men likevel trygt forvart blant slummen av kjøretøy. Klar "kånebil". Bilen burde komme med ekstra stor brukermanual samt fartsplombert på 90 km/t. men også ved 40 km/tm. Passer for: Deg som liker å være alene når du kjører.

Nr. 2: Toyota Yaris Verso. Norges desidert styggeste familiebil. Denne postman Pat-hybriden inviterer til en gjenninføring av sensur i det norske kongerige. En skandale for bilindustrien og design generelt. Blikkboks med hjul på er en snill betegnelse av Verso'en.
Passer for: Deg som elsker å ta med din middels store girafflokk på biltur. Get lost!

Nr. 1: Ford Ka. Be på dine knær om at mor di ikke er styggere enn denne bilen. Denne forvokste duploklossen er den styggeste, mest Harry bilen gjennom tidende. Noen uenige? Ikke? Tenkte meg det, ja. Har du behov for å dumpe kjæresten din på en "snill" måte eller overbevise svigermor om at dere aldri noensinne bør møtes igjen, er dette et røverkjøp. Vil du i tillegg gi henne hjerteinfarkt, velg Street Ka, den per definisjon "sportslige" utgaven. Leste i Autofil, innkjøpte av min gode venn, bil-teknisk rådgiver og meningsfelle Eivind Kolnes, at denne er damenes favoritt men havner på jumboplassen hos menn i en undersøkelse av nyere dato. Jeg skal være rimelig. Det er forskjell mellom kjønnene og det er bra. Forhåpentligvis er ikke smaken som baken for damer: DERE TAR F-E-I-L!!!!

Norges slumbil nr. 1, Ford Ka

En annen stygg bil

Petters populistisk-politiske propagandahjørne

2005-08-25T16:23:00.000+01:00

Det nærmer seg valg. Forhåpentligvis har alle der ute gjort seg opp en mening. Det har selvfølgelig jeg også. Naturligvis kommer jeg til å stemme på....

....Taco.

Men det er viktig å ikke spøke for mye med valget. Det gidder selvfølgelig ikke jeg å la være, men noen linjer kan jeg vel alltids ofre. Det er ingen selvfølge å fritt kunne stemme på det partiet man ønsker. Rundt omkring i verden foregår daglig brudd på de demokratiske rettighetene såvel som menneskerettighetene. Selvfølgelig ønsker vi ikke å være kulturimperialistiske men som amerikanerne sier det "We hold these truths to be self-evident, that all men are created equal by their creator". Verdenssamfunnet regner de demokratiske prinsipp for å være en menneskerett. Innebakt i vår vestlig-demokratiske ideologi ser vi det også som vår oppgave å sørge for at alle mennesker, uavhengig av plassering på verdenskartet, skal kunne være med å påvirke politikken som blir ført av styresmaktene. Nettopp derfor bør alle som har muligheten stemme. Ikke bare for å holde sin sosiale samvittighet plettfri, men for å kunne være med å bestemme. Alle bør i hvert fall kunne finne en sak som engasjerer dem.

Jeg har testet ut partitestene eller valgomaten som Aftenposten kaller sin utgave av programmet der man besvarer diverse politiske spørsmål som til slutt regner ut hvilket parti du bør stemme. Gjennom disse prøvelsene har jeg blitt beskyldt for å være alt fra nesten-kommunist til Senterparti-aktivist. Det er et betydelig avvik mellom hva de forskjellige testene kommer fram til. Aftenbladet mente jeg burde stemme SV eller RV (den kommunistblekka der skal jeg aldri lese mer). Aftenposten på sin side mente jeg burde stemme SV eller Krf (Hva er dette for noe tull. Det blir som å si: Jeg skal enten ha en plakat av paven eller en pakke kondomer). Til sist prøvde jeg nettavisens partitest. Her vant Arbeiderpartiet soleklart min stemme med hele 76% .

Det er helt klart et problem at resultatene ved disse testen er såpass forskjellige. Jeg foreslår at hvis RV kommer til makten, setter de ned en egen komité for å skrive en urimelig lang utredning om dette problemet. Det er spesielt viktig at komitéen har minst hundre medlemmer som jobber akkurat like sakte, har akkurat like mange rådgivere hver, og får akkurat det samme antallet smørbrød med tilhørende antall paprika og agurkbiter dersom det ikke serveres hummer i lunsjen. Like greit å bruke statlige midler når man har dem.

Til slutt fant jeg denne vittigheten på internett. Jeg tror det var på Krf sin hjemmeside:

Få dit daglige horoskop for kun 1 kr. pr. dag
Send HOR < stjernetegn> ON til 1288.

Godt valg, alle sammen. May the force be with you, RV

Driftsmelding++

2005-08-18T19:40:00.000+01:00

Hola
Javel. Så var nok ett bloggeår i gang. Ja, kjære lesere; bloggeåret følger skoleruten. Bildene fra Skjærgårds skal få ligge og surre og godgjøre seg litt lenger på harddisken (med fare for å høres ut som en tv-reklame for matprat.no) ene og alene på grunn av min datamaskin. Dette er første post fra min nylig nyankomne ibook. Jeg fikk den til slutt men historien slutter ikke der. Det var en gang (for ikke så altfor lenge siden) en ibook lader som sa zzzzzzzzzaaaapppscchhh og var dermed kaputtski som Moskva-Marit og stemmen til Idol-Sandra. Heldigvis fikk jeg en ny en nokså fort. Denne gangen hadde jeg å gjøre med Leif Sigvart i UPS, en konkurrent til TNT, et budfirma med eksplosivt forbedringspotensiale, vet dere trofaste lesere. Denne karen uten sekk og lue på (men en ganske nusselig caps) lignet mistenkelig på Stig uten å påberope meg status som tilregnelig i leveranseøyeblikket, der jeg sjanglet opp i bokseren tidlig en samme-kan-det-være-kaffe-hadde-gjort-seg-morgen.

Men nok om det. Mens jeg surfet bølgene i det virituelle bølgebassenget kom jeg over en svært lei tendens. Det ser ut til at det meget omstridte nettstedet http://nestekapittel.typepad.com har blitt en yngleplass for uautorisert ildring.

Dette er et ynkelig forsøk på ildring som lett avsløres av mangel på aggresjon, lukkede øyene (som egentlige skal gnistre av harme) og ikke minst: En antydning til et SMIL!!! Hva er dette for noe tull??!!!

Som Adm. vise-vara-kasserer i Norsk Ilderlaug (NIL) vil jeg sterkt advare mot slik virksomhet som automatisk medfører dødsstraff. Hadde det ikke vært for en dement formanns innføring av ti års amnesti, ville nok dette blitt slått hardt ned på. Så bare pass dere!!! Dersom NOEN der ute føler seg skyldige og ønsker å UMIDDELBART søke om lisens, kan 10 000,- sendes til Nedre Stokkavei 154 postboks 1, bill.mrk.: sint ilder. På vegne av styret i NIL håper vi dette er et enganstilfelle som kan få en rask og minnelig løsning. God sommer. Nyt restene av sol. Snart kommer mørkemannen med den store høst/vinterdepresjonen på slep. (Nei, jeg snakker ikke om Dagfinn og Erna på valgkampsturné.) Adios.

Skjærgårds 1

2005-07-13T00:06:00.000+01:00

Javel. Så var jeg vel hjemme igjen. Skjærgårds var topp. Deilig å være på en "leir" der man kunne gjøre omtrent som man ville. En god følelse å sove bort noen morgenmøter selv om jeg kanskje ikke burde ha gjort det.

Det kommer nok en post til om Skjærgårds litt senere, forhåpentligvis med bilder. Men jeg tar det litt etterhvert. Jeg har jo tross alt ferie. Jeg starter oppsummeringen av Skjærgårds med noen kåringer (som kan bli litt interne):

Årets varj: Ole Severin
ACTA dere för vargen

Årets skadedyrutrydder: Mathias
Kiiiiiccccchhhhhh

Årets sleske fyr: Edward
"Vi lå der på stranden i Dubai. 7 timer hver dag. Bare skrev ned tankene våre. Nevnte jeg at jeg kjenner Mel Gibson ehh...var på samme fest som ham. Kjøp forresten cd-en min."

Årets genistrek: "Dagens kollekt går til inntekt for en prosjektor til Radio Dumkas arbeid. Vi har allerede gitt dem en, men vi vil gjerne ha pengene tilbake."

Årets bygd: Ølen (der Statoil'en ligger), Ølensvåg (der Shell'en ligger), Vads (var det ikke en Shell der også), Vikebygd (ehhh...her er det ikke så mye å skryte av). Mange hyggelige folk kommer fra Ølen-distriktet. Man kan vel si det slik at det vanket en del Storby-kontra-bitte,bitte,bitte-lite-sted-som-kun-kjennetegnes-av-en-bensinstasjon-vitser.

Årets skrytepris: Meg.
"Jeg trenger ikke solkrem. Huden min er så sterk. Jeg blir ikke solbrehenthehem"

Årets medgangsta: Ole Severin
Yee-eaaahh!

Årets teltpartnerpris: Martin.
Snorket ikke eller fant på annet tull.

Årets oppkvikker: Pulverkaffe.
Dude, awesome. Gosh! This rocks, man!!!

Årets variasjon-i-havregøt-tips:
Havregryn og vann etter øyemål, salt, kanel, kaffepulver, 1 pose bonbon søppeldynge, Hot'n beauty-spice. Rør godt!!!

Årets stifinner: Meg
Hvilken side av øya e me på nå...???

Årets sitat: Ukjent konfirmant (leiren vår lå ikke langt fra konf.camp'en som har eget opplegg på skjærgårds.
Konfirmant i det Martin og jeg kommer ut fra en skogsti: Bor dere ute i skogen?
Martin og jeg: Ja
Konfirmant: I telt?
Martin og jeg: Ja
Konfirmant: Er dere kristne?

Oppdatering:
Titt tei til alle lesere. I skrivende stund er jeg lokalisert på Gjøvik, Norge, midt i hedningeland. Jeg kan glede dem som har fulgt meg gjennom tykt og tynt med at jeg endelig har mottatt mac'en min. Ti min. før vi skulle reise kom TNT-Kåre med maskinen min. Halleluja. Dessverre skriver jeg fra en mongomaskin som blåser layouten på bloggen min opp til noe som minner om Windows sikkerhetsmodus, dessuten må jeg skrive alt i html-format fordi det ikke går an å skifte mellom "vanlig" og html. Det hele blir ikke bedre av at internettoppkoblingen er fossilsk. Isdn? Neida. Modem!!! Jeg er ikke på nett med mac'en enda, nemlig. Har ikke fått installert virusprogram. Noen som har ett gratis???

Uansett. Det kommer nok til å drøye litt med bildene her på spotten, kanskje helt til august, pga. uforutsett ferietagning. Men de kommer. Imens ønsker jeg dere alle en god sommer, saharatemperaturer, pisselunka badevann, mye god is og alt annet som hører sommeren til. I'll be back.

"Hei, det er Petter fra L'easy her. Jeg kommer for å..."

2005-06-28T19:23:00.000+01:00

Ding dong.
Neida, det var ikke L'easy-Petter (Stavangers svar på Idol-Sandra) som kom på besøk. Det var Karl Ingolf eller Henrik eller Jan eller Kjell eller en eller annen fra budfirmaet TNT som kom. Yess, tenkte jeg. Endelig kommer ibook'en (bærbar mac for dem som ikke er inne i dataprogrammerersjargongen) som jeg har ventet så lenge på. Nærmere bestemt sånn ca. 3-4 uker. Maaaange, laaaange til tider opphetede telefonsamtaler med Apple Support Call (som viderekobler alle spørsmål til en stygg irre "AppleSupportCalloyou'rerspeakingwithmichaeal.HowcanIhelpyou?" "ehhhh....." som er vanskelig å forstå) og forsinkelser var endelig her. Fornøyd kvitterte jeg, og Kjell Bobby fra TNT fortsatte på runden sin. Hmm, merkelig hvor lett denne pakken var. Greit nok at ibook'en jeg bestilte er blant markedets letteste datamaskiner, men var den virkelig så lett?

NEI, det var den ikke. Grunnen til at den var så lett var fordi det bare var halvparten av det jeg hadde bestilt som hadde kommet. Det vil si, den mindre prekære delen av ordren var jo på plass. Jeg er nå den heldige innehaveren av Et stk. LaRobe Blue polstret datatrekk.

Og (trommehvirvel)

En stk. Apple Muuuuusss. Yeah. Jeg kan vel ikke forvente å få alt i samme omgang. Vi får ta det gradvis, som an Tommy bruke å sei. En kan jo ikkje få alt på ein gang!!!

AAAAAAAGGGGGGGGGGHHHHH. Det jeg de følgende minuttene foretar meg:

Ringer TNT- "Hva søren er dette?" "Beklager, vi kan ikke hjelpe deg. Det ser ut til at det andre kolliet ikke har blitt sendt fra Amsterdam. Vi skal sende en forespørsel til Apple"
Ringer Apple- "AppleSupportCallo,you'rerspeakingwithmichaeal.HowcanIhelpyou?" "where's my computer?" "I donna" (eller noe sånt). "what are you going to do about that? "Sir, I will immidiately send a request to TNT". If you don't hear from neither Apple nor TNT by friday, you can call us back?"¨

Brenn på sankthansbålet, du Apple-mann! Pass deg, eller skal du få smake på toppkarakter-rettslære-eksamenen min. Ikke søren om jeg gidder å vente til fredag. Jeg skal ringe deg hver dag, fire ganger om dagen. Deg også TNT-dame (selv påkveldstid når det bare er en dansk dame som svarer fra Danmark og bare svarer "måske do skolle ringe TNT nårr di åpppner i mårrren klokken syhvvv.)

Toppen av kransekaka kom da Apple sendte meg denne mailen:

"Dear Apple Customer: On behalf of Apple, we would like to invite you to participate in a follow-up web survey regarding your recent telephone call to Apple Sales Support."

Gjett hvordan Apple kom ut i den undersøkelsen.

Jeg kryssklipper Apple med

Søppel

Apple-ansatte med

Snegler

og TNT budfirma med....

Dumme, dumme, dumme teletubbier; Hvor-- ble det av--- ibook'en?

Æ vil ha komputæhren min. Nuuuuu!!!! Der gikk søren meg til og med formateringen på denne posten til pises.

Jeg sier som løven som alltid kommer før Tom&Jerry-filmene:

GROOOOOAAAAHRRRRR

Gladmelding: Nye bloggere

2005-06-22T21:25:00.000+01:00

Her er jeg tilbake, aktiv som en jomfrublogger. Javel, dette er en gledesstund. To nye bidragsytere til bloggeliten er kommet til. Det vil si den ene har allerede vært online en liten stund, men jeg har lovet å holde det hemmelig til han kom på en god post. Vel Martin Ullenes, nå har det gått snart to uker og du har ikke kommet med oppdateringer. Så...derfor håper jeg dette kan legge litt press på deg.

Martin er en trivelig fyr som jeg har kjent ganske lenge, rundt regnet fire år. Han er glad i å spille gitar og interesserer seg for foto, noe som innebærer at han er misunnelig på kameraet mitt. Men det er mitt, og BARE mitt- jeg deler aldri, mohahaha. Det ventes en post fra deg nå snart Martin!!! Men hei, ikke noe press altså.

Den andre bloggeren som nå entrer bloggearenaen er Mathias Tjomsland. G-12- leder, inkompetent ørretfisker og storskryter. Det som denne karen ikke kan tilberede på Primus er ikke verdt å spise. Villmarkens Tarzan har funnet sin Jane på Lillehammer (jfr. Norhild). Hun er visst nok også på blogg, men henne kommer nok Mathias til å blogge mer om. Mye, veldig mye...

Mathias Tjomsland
Originally uploaded by plorenzo.

Javel gutter. Lykke til med blogging. Måtte dere holde dere på den smale sti og oppdatere bloggene jevnlig så vil dere få lønn senere av ikke-jordisk karakter.

Red. anm.: Etter anmodning fra herr Ullenes har jeg fjernet det lite flatterende bildet av ham.

Sandra Synger Simple Sanger

2005-06-20T20:06:00.000+01:00

Ja, jeg vet hun har utseendet med seg, men går det virkelig an å "lable" noen bare av den grunn? Det er bare å se sannheten i hvitøyet, det går visst an

Jeg har ingen problemer med å skjule at jeg irriterer meg grønn over Idol-Sandra. Med en middelmådig stemme, to store fordeler og Idol-stjernestatus har hun likevel karret seg inn i platebutikkene. Det i seg selv er likevel ikke så ille. Mange andre har gjort det samme før henne, deriblant Dolly Parton, Christina Aguilera og Sputnik. Problemet kommer når det blir umulig å styre unna disse tyggegummityggende post-fjortisene, ja nettopp sånne som Sandra.

Ikke nok med at Sandra har terrorisert oss radiolyttere med den fantastisk dårlige "hit'en" "Sommerflørt", nå har hun søren meg begynt å kverne på gammelt møkk. På lørdag slo jeg på tv-en og ble sittende å se (merk:) litt på VG-list topp 20-show på Rådhusplassen. Ikke nok med at Sandra står å vrikker til "Det kommer en dag i morgen, du må tro å håpe at i morgen...", i tillegg står Philip og rapper "yo, wazz uppp, Sandra's in the house" og flere "gangsta"-floskler. Av en eller annen grunn greier han å hulke alt han sier, sånn som Nelly gjør i den sangen "hot in here". I mine ører låter det superkleint.

Kan ikke cd'er som "Dagdrømmer" (Sandra sin nye cd) bli stuvet bort i det innerste støvete kottet i et gammelt offentlig bibliotek på samme råtne hylle som "Paa Gjengrodde stier" (Knut Hamsun) og andre bøker som bare blir hentet blir hentet fram av en sur, gammel bibliotekar med hurpesnor i brillene, når en stakkars gymnast skal finne stoff til særemne. Aller nådigst kan jo "I morgen" komme med på en "Hits for Kids" samling om et par tre år sammen med "Mil etter mil" og andre fadeser som vi alle ønsker å glemme. Men så kan jeg jo risikere at min yngre søster kjøper "Hits for Kids", denne mosaikken av falne bestselgere samlet på en plate

Agghhh!!!
Håkon Børde, Stavanger, Nedre Stokkavei 154, Kjellerstuen, PC-bordet, kontorstolen

"Hits for Kids"-kandidat eller trussel nummer 1 mot kvalitetsmusikkelskere?

Elgen helt på felgen?

2005-06-18T15:10:00.000+01:00

Jaja. Fint lite action nå for tiden, her i gården. En vanlig dag forløper seg gjerne slik.

Står opp kl. 12
Spiser frokost
Ser på tv (Disney Channel er å anbefale. Kim Possible er en tegneserie jeg etterhvert må få med meg. Går det an å synke dypere)
Går en tur med hunden/tar en treningstur.
Vips det var middag
Oi, nå må jeg lese på bilteorien.

Alle som har tatt lappen vet at bilteori ikke akkurat er som Gerimax Ginseng, altså oppkvikkende (hjelp kjære, tv-reklamen påvirker meg (Det er ikke noen ny film, nei)). Jeg har vært utrolig slapp med å lese teori tidligere til tross for gjentatte forsøk på sengekanten (Som forøvrig er et meningsløst uttrykk i og med at ingen fysisk sitter på sengekanten og leser, i hvertfall ikke uten å tenke tanken "hvorfor sitter jeg på sengekanten").

Optimistisk som jeg er har jeg altså tenkt å prøve å lese meg gjennom teorien på ca. en uke +++. Hvor høy er "gå i dass-faktoren" på en skala fra en til ti? Jeg er alt for lat til å gå på teorikurs og vil samtidig bli ferdig med teorien så derfor dette stuntet. Den kjipe delen med dette opplegget er at jeg i snitt må lese ca. 40 sider teori hver dag (egentlig bør jeg lese boken flere ganger), noe som er sånn ca. like gøy som å plante 10 000 blomsterløker (jepp, jeg har prøvd det og). Det finnes ikke grenser for hva en vordende bilfører må lide seg igjennom.

Alle vet at når man leser noe kjedelig , kobler hjernen inn en mekanisme som gjør at man enten begynner å tenke på noe helt annet, eller på det minst ubetydelige i boken. Det er sånn nesten vitenskapelig bevist. Da jeg satt der og leste om "menneskers atferd i trafikken og andre buskvekster" gikk det opp for meg. Underbevisstheten min hadde fanget opp noe jeg ikke selv ble klar over før nå.

Nesten hver gang en farlig situasjon oppsto var det skogens regent som hadde forvillet seg inn på veien. Makan til elgsjikanering! Som den byasen jeg er, har jeg sett elg en fire-fem ganger i hele mitt liv. Gjennom sin propaganda reduserer forfatterne av boken "Veien til førerkortet" og indirekte Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund elgen til en ussel terrorist klar til å kaste seg ut i veibanen i et desperat kamikaze-forsøk på å sende det bilkjørende/-førende mennesket inn i evigheten. Dette er skandaløst. Norsk Elgbestands Sentral Interesse Forbund (NESIF) bør umiddelbart levere en ekstraordinær klage til "maktmænneskainn" ( sitat, Ketil Mosleth- Lille Lørdag) som har ansvaret i sine hender.

Elgen er en forsømt minoritetsgruppe og en ressurs som bør forvaltes langt bedre enn ulven. På tide at norske naturverner finner fram sablene og automobiliserer til kamp for "dyhrannes natuhrgitte hrettigheta". Skjerp dere "Veien til førerkortet" og indirekte Autoriserte Trafikkskolers Landsforbund. La elgens overrepresentasjon i teoribøkene være et eksempel på hvor galt det kan gå dersom noen mennesker får for mye makt, la oss heve antirasismens fakler høyt, så hele menneskeheten kan se at vi aldri vil godta slike overtramp på grunnlag av ulik hud/pels-farge. La oss aldri glemme den urett som har blitt begått, men la oss samtidig framtiden bli en forsonende tid, uten fordømmelse. Lenge levet demokratiet!!!

Elgen- skogens konge eller trafikksikkerhetstrussel nr. 1

En slags post om et eller annet

2005-06-08T20:42:00.000+01:00

Javel. Nå er jeg ved det punktet at jeg ikke helt vet hva jeg skal skrive om, men vet at jeg må komme med en oppdatering snart for at ikke folk skal slutte å lese bloggen sin. Derfor setter jeg i gang å skrive, så får vi se hva det blir ut av det

Jeg kan skrive litt om hva jeg skal gjøre i sommer. Nå i noen uker fremover blir det fri. Jeg vet ikke helt hva som kommer til å skje, blir vel til at jeg finner på noe sckøy med kamerater (volleyball, film/spillekveld, osv.) Kjenner jeg meg selv rett blir det vel noe nerding med Mac'en (ibook 12") som jeg bestilte i dag, når den etterhvert kommer. Det blir bra.

Siden skal jeg jobbe en uke med fotballskolen i ynglingen (hvis noen har en venn som har en onkel som har en tremenning som har en ledig sommerjobb så bare gi beskjed, jeg kan godt tenke meg å jobbe litt mer i sommer). Tredje året på råd at jeg er med som leder der. Uken etter der igjen lurte jeg på å dra til skjærgårds. Tror det kunne vært gøy. Flere av artistene/bandene som skal opptre, kunne jeg tenkt meg å høre (Delirious, Dream Pilots og Rudi Myntevik). Aller størst er nok delirious? Dem har jeg aldri vært på konsert med, Dream Pilots (dengang het de Salvation Street, et navn jeg synes er vel så kult) og Rudi Myntevik har jeg hørt før.

Noen uker på hytta blir det vel også. Så er det ARENA. Det blir forhåpentligvis et høydepunkt. Jeg skal prøve meg som skiskyter i tre dager. Kan jo bli interessant. Og så er vel sommeren i praksis over. Huff da. Jaja, jeg håper det blir et bra år. Mitt siste år som skolegutt (jeg føler meg ikke riktig som en skolemann ennå). Etter det står jeg overfor et viktig valg. Hva skal jeg gjøre videre. En utdannelse kommer jeg til å ta, det er sikkert. Men hva skal jeg studere? og hvor? Skal jeg ta siviltjeneste me d en gang? Eller skal jeg prøve å få den utsatt og begynne rett på studier? Skal jeg ta et "rolig" år på folkehøyskole eller bibelskole? Kommer gjengen til å bli splittet? Hvor ender vennene mine opp? Hvor ende jeg opp? Hva skal det bli av meg? Hmm...Mange spørsmål surrer rundt i hodet mitt, men forblir ubesvarte. Faktum er at det ikke er så forferdelig lenge til jeg må ta et valg. Jeg står snart overfor viktige valg, blant de viktigste jeg kommer til å gjøre i livet mitt. Det blir et veiskille, jeg må velge min egen vei. Det nytter ikke lenger å følge strømmen. Inni meg kjenner jeg en slags nostalgisk følelse over noe som ikke er fortid, men som vil bli det i framtiden. Kanskje er nettopp dette mitt siste år i en slags beskyttet tilværelse, en tilværelse lik den jeg er vant med. Det er skummelt å se framtiden og den uvissheten den fører med seg, i øynene. De faste rammene som vanligvis omgir meg, blir med ette borte. Jeg starter på en måte fra scratch, selv om jeg egentlig ikke gjør det.

Heldigvis er det også mye å se fram til. Søskenbarnet mitt kommer fra Gjøvik for å gå på ACTA bibelskole her i Stavanger neste år. Det ser jeg fram til. Det blir hyggelig å ha henne i samme by. Marit og jeg er gode venner, til tross for at vi er i familie... :) Satser på at vi får tatt noen skiturer sammen når det lakker og lir mot vinter.

Vinter

Originally uploaded by plorenzo.

Stjerner i sikte

2005-05-28T13:14:00.000+01:00

På fredag var det "Stjerner i Sikte" på PULS. Et mer riktig navn vil kanskje heller være talentiade, siden ingen etterliknet andre artister slik som i TV-programmet. Her er noen bilder jeg tok:

Sveinung og Martin
Originally uploaded by plorenzo.

Sveinung og Martin fremfører "Morning Glory", kveldens mest seriøse bidrag

DSC_0067
Originally uploaded by plorenzo.

Vinneren av ACTA-Idol 2005. Enkelte av publikummerne mente at han gikk videre kun pga. Bambi-looken som falt i smak hos den kvinnelige delen av publikum

Ørjan Klomsvik
Originally uploaded by plorenzo.

En halvdel av klomsepatruljen

Sugababes
Originally uploaded by plorenzo.

Sugababes:-Jeg kan være helten din, Mathias

Gitarspiller 5
Originally uploaded by plorenzo.

Klomsepatruljens Ørjan Frøvik trakterer gitaren

(Beklager at posten ble litt rotete. Er ingen ekspert)

Når man er syk

2005-05-25T14:45:00.000+01:00

Hva gjør man på en dag man er hjemme fra skolen. Dagen i dag har jeg tilbrakt hjemme med mye snufsing, fisherman'sfriend-spising og en høy hva-skal-jeg-finne-på-faktor.

Det vanlige valget er jo selvfølgelig å breie seg som en amøbe i sofaen og sluke alt det passive mediet TeleVisjon måtte ha å by på, alt fra God Morgen, Noreg (kva er vel ikkje betre å vakna opp te enn Nils Gunnar Lies morgenande på fjernsynet) til hjernedøde serier som Glamour (Merk.: Stor fare for avhengighet ved større doser. Anbefalt dosering: En episode ved hvert skuddår). Siden vi her på nedre Stokka ligger nedatt i dalom, går det ikke an å få inn kanaler med vanlig antenne. UPC er nesten umulig å få tak i, og siden Mamma og Pappa synes parabol er "så utrolig harry" har vi vært uten kanaler i et halvt år. Men bare vent. Lyse kobler oss på om noen dager.

Men hva skal en stakkar finne på når man er lei av å sove, og når man heller ikke er så glad i dataspilling. Her er en liste over ting du kan gjøre

Sjekke andres blogger kontinuerlig.
Spille Yatzi med deg selv.
Minesveiper er jo en gammel slager.
Telle sauer til du får fantasier om fårikål
ELLER du kan se "Lille lørdag"-DVD'en.

Sistnevnte er min soleklare favoritt. Som den 1987-modellen jeg er, har jeg vokst opp med "Åpen Post" og "Team Antonsen" som humoristiske innslag i min TV-hverdag. Jeg husker at som liten hendte det jeg fikk lov å sitte oppe med mamma og pappa som var store fans av "Lille Lørdag". Selv husker jeg ikke så mye av dette, og gjensynet med Eia/Tufte Johansen gledelig. "Min drømmeserie", "Thore André" og "På plakaten"med Ketil Mosleth er humorperler av de sjeldne. Dette må rett og slett sees både av dem som aldri fikk sett "Lille lørdag" da det gikk sin seiersgang i norske tv-stuer, men også av dem som føler sketsjene i programmet har gått litt i glemmeboka. Inspirert av Ketil Mosleths krøss/gladklepping i "På Plakaten" gladklepper jeg

med Google Bildesøks definisjon på "godt tidsfordriv"

og anbefales spesielt når du er

På bussen+ Ole

2005-05-21T16:59:00.000+01:00

Mp3-spiller, mobil, skoledagbok- det finnes mange måter å slå ihjel dødtiden mens du forflytter deg fra A til B ved hjelp av det fantastiske kollektive transportmiddelet, buss. Hva gjør du dersom du ikke har disse hjelpemidlene tilgjengelige? Du lytter til andres samtaler.

Utdrag fra en samtale mellom tre fjortiser på 6-bussen (med det velklingende navnet):
- Åhh, eg har vært hos Katti og me har drukke kaffi i heila dag. Eg komme te å ble heilt avhengige av nikotinen."
(...)
- Mamma drømme om å flytte te Storhaug eller te gamle Stavanger når søskenene mine flytte ud. Hu syns det må ver så greit å bo nærme sentrum.
- Det må ver litt kjedelig å bo i gamlebyen.
- Halloooo, gamlebyen. Det hette jo gamle Stavanger.
(...)
Idet bussen kjører forbi Ledaal, står det samlet en gjeng MC-ere utenfor, ikledd fullt skinnutstyr og utstyrt med Harley'er hele gjengen. Den ene av jentene utbryter med opphisselse i stemmen.
- E kongen på besøk????
(...)
- Åh, eg e så sliten. Når eg komme hjem ska eg hørre på Dimmu Borgir og spise opp resten av snopet mitt.

Ta ut øreproppene mens du sitter på bussen, hvem trenger vel å betale for dyre stand-up show... ;0)

Nytt medlem av bloggeliten
Jeg vil gjerne få lov til å gratulere Ole Severin Pedersen med medlemskapet i bloggeliten (Petters linker. Dette er foreløpig en eksklusiv gruppe) Ole Severin er ganske sløv som dere ser på bildet. Derfor er han leder i PULS. Når han ikke er på sightseeing med jalla-mini-storhaug-bossa, er han leder for sin egen utrolig useriøse G12-gruppe med få medlemmer.

(PS! Ole Severin te høyre)

Presentasjon av bloggelitens medlemmer

2005-05-08T14:47:00.000+01:00

Selv om jeg til tider har kritisert Endre Vellene (webmaster for http://kingendre.blogspot.com), innser jeg at han har vært mye flinkere til å presentere andre bloggere enn det jeg har. Derfor vil jeg prøve å bøte på skaden ved å komme med en presentasjon av de enkelte medlemmene. Ved opptak av nye medlemmer til bloggeliten, vil oppdateringer med presentasjoner av den nye bloggeren heretter komme fortløpende.

Endre Vellene:
Endre er en gladgutt av de sjeldne. Med sitater som "det hadde vært litt godt med någe..." (, kjeks, sjokolade, is, you name it. Alt med et sukkerinnhold på over 50% funker for denne karen). Bortsett fra å være en svelespisende stavangergutt med røtter på Sunnmøre, er denne karen blant annet en habil volleyballspiller, et vestlandslefsespisende monster av dimensjoner, og en innbitt golfer. Jeg kan takke Endre blant annet for å ha kommet levende gjennom faget Økonomi i fjor. Uten deg i disse timene hadde jeg sovet lenger enn Tornerose.

Eivind Kolnes:
For Kolnesslekten, Eivind inkludert, er det bare en ting som gjelder, fotball med stor F. Liverpool og Viking er lagene i hans hjerte, ja for ikke å nevne KFUM. Eivind og jeg har vært lagkamerater i mange år. Uten den fantastiske interaksjonen mellom keeper Kolnes og forsvarer Lorentzen hadde nok KFUMs -87 lag ligget på sisteplass istedenfor nestsisteplass i en i den senere årene. I de mange, lange og til tider kjedelige SK-prosjektene på skolen, er Eivind fast samarbeidspartner og ellers en kul fyr.

Ole Magnus Totland:
Ole "Oli" Magnus er i likhet med Endre med i den riktige G12-gruppen, Mathias sin selvfølgelig. Han er også Puls'er. På denne måten har jeg blitt kjent med ham. Oli ble nylig tildelt den høythengende "Kjedeligste blog 2005"-prisen for sin fraværende innsats på domenet http://olemagnus.blogspot.com. Han hadde tidligere også noen flotte krøller som skygget for storskjermer i kjellere i Imi-kirker, inntil han fant fram saksa og tok en "MacGyver". Flink gutt med mange smarte hjerneceller.

Sveinung Fjermestad:
Mr. Fjermestad er, til tross for at han er med i feil (Les: Oles) G12-gruppe, OG elev ved Lundehaugen vgs, tro det eller ei, faktisk en grei fyr. Han er sammen med Endre en medsammensvoren i kampen for å få Ole Magnus til å oppdatere bloggen sin. Den dagsferske posten på http://olemagnus.blogspot.com viser at det nytter. Sveinung er også en Puls-gjenger og det er derfor jeg etterhvert har begynnt å bli kjent med ham. Hans siste post er veldig interessent. Han har lagt inn en funksjon som gjør at man kan leke litt på siden hans (check it out). Blog on, Sveinung!

Ørjan Frøvik:
Ørjan har sansen for foto, akkurat som meg, og er innehaver av 1 stk. bra bloggside og en stk. Nikon D70, verdens beste kamera, også det akkurat som meg (riktignok har han feil objektiv, men det får gå). I den senere tid har Ørjan lekt misjonær nede i Quazmiz-eller-noe, Fillipinene, derfor har jeg ikke blitt like godt kjent med ham som de andre. Men en fotballkamp som den i går hjelper godt på. Han er forresten en dyktig fotballspiller. Ellers er Ørjan leder i Puls og med i Team Change og ACTA-elev/student.

Da Vinci Koden- eventyr for viderekomne?

2005-05-03T15:05:00.000+01:00

I går var jeg på et møte i Kristent kultur og filosofiforum eller noe i den duren. "Jaha", tenker du. "Han har så få venner han." For å si det sånn jeg er ikke fast gjest i dette forumet. Foredraget var faktisk veldig interessant, noe jeg hadde håpet. Tittelen på foredraget var: "Da Vinci koden- et kritisk blikk". Som sikkert mange vet er Dan Brown mannen bak Da Vinci koden. At han er mer sensasjonsøkende eventyrforfatter enn seriøs Kristusforsker, er det nok også noen som har fått med seg. At Filipsevangeliet, som Dan Brown flittig siterer, riktignok med mange sånne (...), og bruker som kilde for at Jesus var gift med Maria Magdalena, delvis har blitt brukt som opptenningsved, er det nok langt færre som vet. Jeg skal prøve å gi et kort referat.

Foredragsholder var Reidar Voigt, pater/prest i den katolske kirken, St. Svithun, i Stavanger (jada han stilte i svart prestekjole).

Grunnen til at den katolske kirken går ut mot boken og dementerer det som står i den, er i følge Voigt at boken utgir seg for å være fakta, men er i en gråsone mellom fakta/fiksjon. Dan Brown åpner boka med å bruke referanser som Harward Universitet og Louvre museet i Paris for å gi boken et seriøst preg.

Kronbeviset til Dan Brown for at Jesus skal ha vært gift med Maria Magdalena, leser han ut fra Filipsevangeliet. Det er en del av de apokryfiske bøkene, nærmere bestemt et apokryft evangelium. Disse bøkene er ikke en del av Bibelen. Det ble vedtatt på kirkemøtet i Nicea i år 325. De tekstene som stred mot den kristne læren ble da utelatt fra Bibelen. En av disse var Filipsevangeliet. Det var egentlig gnostikerne som stod bak dette. Gnostikerne tror og trodde at det finnes to guder. En skapergud og en ødeleggelsesgud. For å fatte meg i korthet: Gnostikerne mener alt på jorden er ondt. Det finnes tre hovedretninger innen gnostisismen. De kristne gnostikerne trodde på Jesus, men hadde en helt annen lære enn kristendommen på det punktet som angår om Jesus var Guds sønn eller ikke. Filipsevangeliet er inspirert av gnostikerne og kan derfor ikke regnet som et kristen skrift. Filipsevangeliet er skrevet på geiteskinn og ble i nyere tid oppdaget sammen med en rekke andre skrifter av en gjetergutt. Han tok dem med hjem til moren som ikke skjønte hvilket funn som var blitt gjort. Derfor brukte hun deler av disse skriftene som opptenningsved. Det gikk ikke så hardt utover Filipsevangeliet som med andre av disse skriftene. Likevel var det bare fragmenter/bruddstykker som var igjen. Disse har Dan Brown puslet sammen på sin måte. Blant annet har han oversatt et ord som har flere betydninger til ektemann (Maria Magdalenas ektemann) og koblet dette opp mot Jesus som nevnes i teksten. Dette ordet har flere betydninger. De vanligste formene som det kan oversettes med er ledsager, kompanjong. Kun i sjeldnere betydninger betyr dette mann. Vi vet at Maria Magdalena og Jesus var venner. Derfor er det vel slettes ikke utenkelig at Maria Magdalena hadde Jesus som ledsager.

Før år 325, hadde kirken vært martyrenes kirke. Det vil si at de kristne ble systematisk forfulgt av keiserne. Verst var det under keiser August. Han regjerte i Østen, mens keiser Constantine regjerte i vest (eller rundt der). Til slutt slo Constantine keiser August i en krig. I en av krigene han førte, mente han at han hadde sett et tegn, et kors i solen hvor det stod noe sånt som at "du skal seire". Derfor var han blitt positiv til den kristne guden og følgelig også Jesus (men han hadde fremdeles ganske mange andre guder i "stallen" sin. Derfor var han mer positivt innstilt til kristendommen og da han kom til makten sluttet i stor grad forfølgelsen av kristne fra makthavernes hold. Tidligere hadde de forfulgte kristne fått tilbud om å tilbe keiseren og på denne måten bli spart. Isteden valgte de å gå i døden for Jesus. Dette dokumenteres i en rekke skrifter fra den tiden. I år 325, da forfølgelsene nylig hadde stoppet, holdes kirkemøtet/konsilet i Nicea. I følge Dan Brown i "Da Vinci koden" skal det her ha blitt vedtatt at Jesus var hellig og Guds sønn. De evangeliene som ikke passet, bl. a Filipsevangeliet, ha blitt kuttet ut fordi de ikke passet inn. Grunnen til at Jesus skulle glorifiseres var fordi romerriket skulle ha et felles bindeledd i troen på Jesus. Det er vel ganske usannsynlig at kristne som var villig til å lide martyrdøden for sin tro, skulle gå med på en slik manupilering av Bibelen. At de som hadde sett sine slektninger dø for kristendommen, skulle være med på å helliggjøre Kristus dersom de mente det var galt.

Sentralt i boken står også den hellige gral. Opprinnelig var den hellige gral det kalkbegeret som Jesus brukte under historiens første nadverd. Senere er den hellige gral ifølge sagnet gått over til å bli Jesu´ slektstavle. (For å ikke røpe noe for dem som ikke har lest boka skal jeg ikke gå nærmere inn på dette) Sett at kalkbegeret, som man først regnet gralen for å være, ble funnet mens man samlet relikvier, slik som Da Vinci koden hevder. Da ville jo dette vært det viktigste av dem alle og vært mye omtalt i gamle skrifter. Hvis den derimot var en slektstavle og var blitt funnet, ville den ha blitt brukt av herskerne som et bevis mot kristne på den tiden de ble forfulgt. Sannheten er at den hellige gralen ikke dukker opp før i tekster på 1100-tallet. Før det omtales den ikke i det hele tatt. En viktig del i historieforskning er kildeanalyse. De mest pålitelige kildene regnes for å være dem som ligger nærmest hendelsen i tid. "Hellig blod, hellig gral" som Dan Brown bruker som en basis for Da Vinci koden, bruker tekster fra 1100-tallet og utover og tar ikke hensyn til de gamle skriftene fra tiden der gralen angivelig skal ha blitt funnet.

"Hellig blod, hellig gral" hevder også at Jesus var far til Barrabas. Da Jesus ble fengslet og Pontius Pilatus skulle løslate en fange skrek folkemassen "slipp Barrabas fri". De ville heller ha ham løslatt en Jesus. Barrabas beskrives som en voksen mann, dvs. at han må ha vært omkring 25 år. Jesus døde da han var omkring 30-35 år gammel. Med andre ord må Jesus ha debutert seksuelt veldig tidlig. Vi kan kanskje si at de teoriene "Hellig blod, hellig gral" framsetter, er temmelig tvilsomme, og mye av dette er grunnlaget for Da Vinci koden.

Opus Dei som er en egen gren innenfor den katolske kirken har for eksempel heller ikke munker, slik som boken hevder. Sionordenen er ikke en gammel orden, sannsynligvis har den aldri eksistert. I følge Da Vinci koden skal den være en tempelridderorden. Vi vet at tempelridderordener har eksistert og at det var munker som i sin tid startet disse for å beskytte korsfarerne, men Sionordenen dukker først opp i 1950-årene. Han som først presenterer Sionordenen for verden, er en mann som påstar han er arving til den franske trone og krever den. Han har senere vedgått at Sionordenen bare var noe han fant på. Dan Brown ble av bokanmelderne kalt "en mester innenfor" research. Du får selv bedømme hva du mener om den saken

Puuuh, den lengste bloggen jeg har skrevet hittil. Jeg tar forbehold om at det kan ha sneket seg inn noen skrivefeil her. Mye detaljinfo. En får mene hva en selv vil. Men at innholdet i Da Vinci koden er delvis diskutabelt, delvis rett og slett feil er ihvertfall sikkert. Det har mange forskere konstatert.

Konf.

2005-04-25T17:48:00.000+01:00

Jawell. Føler ikke for å skrive særlig konstruktivt i dag. Litt schlæcke som man sier. Jeg kan ihvertfall fortelle hva jeg har bedrevet i helgen. Jeg har vært i konfirmasjon.
- Sa du konf.?
- Ja, jeg sa det, ja.
Må jeg få lov til å si at jeg ikke tror ordet konf.(irmasjon) er særlig positivt ladet for andre enn konfirmanten selv, som automatisk hører lyden "ka-ching" for sitt indre øre og får dollartegn i øynene. For ikke å snakke om det sleipe bankfunksjonærgliset som brer seg om munnen på fjortisen/femtisen. De fleste tenker varmt, svett lokale, under middels mat og klamme og ikke minst lange taler om hvor "fantastisk flott konfirmanten er og hvor umåtelig stor vi setter på deg" (er det ikke rart hvor snill man plutselig kan bli i en konfirmanttale, jeg mener Mor Theresa blir slått ned i støvlene av den nykonfirmerte. Alt det man har gjort som foreldre klikket vinkel på da det skjedde, er plutselig bare en episode som "minnes med glede og latter") Enkelte går utrolig langt for å slippe å komme i konf.er. Jeg må si jeg mistenkte farmor (kallenavn: "Nusse") for å prøve på en desperat variant, da hun fredag ettermiddag ringte og ga beskjed om at hun lå på sykehus med brukket arm og bein fordi hun hadde snublet i dørkarmen hjemme i leiligheten. Hvor dypt kan man synke?

Men for å være litt saklig og positiv. Denne konfirmasjonen og det medhørende selskapet er faktisk den beste jeg har vært i. Innimellom middagen og kaffen (og kaker, masse kaker Endre, seks forskjellige, men du får ikke komme i restefesten, MOHAHAHA) spilte jeg fotball, volleyball og prøvekjørte en bil til en av selskapsløvene. Slå den! Den gøyeste konfirmasjonen jeg har vært i, ja. Da får det heller være at jeg var lemster som få dagen etter.

Konfirmanten selv

PS! Det begynner å bli tid for å melde seg på Arena. Jeg fikk giro i posten i dag. Kast deg på eller kos deg på hytta med foreldre og småsøsken. Valget er ditt og det er lett!